E-borgerskap og digital kompetanse : behov for digital kompetanse i realisering av sivile, politiske og sosiale rettigheter

Abstract

Sammendrag

Hensikten med oppgaven har vært å danne en forståelse for hvilken betydning det får for borgernes realisering av borgerrettighetene når stadig flere offentlige tjenester legges ut digitalt. Tre spørsmål er har vært sentrale: Hvilken digital kompetanse trenger borgerne for å realisere sine sivile, politiske og sosiale rettigheter via elektroniske kanaler? Er det store variasjoner i borgernes digitale kompetanse, og hva kan eventuelt forklare variasjonen? Kompenserer digital kompetanse for bakgrunnsvariablene som tradisjonelt forklarer digitale skillelinjer? Har med andre ord digital kompetanse en selvstendig forklaringskraft på borgernes politiske informasjonsatferd via elektroniske kanaler? I teorikapittelet har jeg presentert borgerskapsbegrepet, med hovedvekt på Marshalls sivile, politiske og sosiale rettigheter. Jeg har presentert Henry Milners teori om politisk kompetanse og ulike teorier, definisjoner og operasjonaliseringer av begrepet digital kompetanse. Studien har to empiriske kapitler. I første empirikapittel setter jeg meg selv i rollen som bruker og undersøker på bakgrunn av et registreringsskjema hvilken faktisk funksjonell, strukturell og strategisk digital kompetanse man trenger for å løse ni gitte oppgaver på seks ulike kommunale hjemmesider. I det andre empirikapittelet gjennomfører jeg en kvantitativ undersøkelse på bakgrunn av data fra ALL-undersøkelsen. Undersøkelsen er laget av OECD og har en N på 6000. Resultatene fra studien gir en konkret liste over hvilke ulik digital kompetanse borgerne trenger for å realisere noen konkrete sivile, politiske og sosiale rettigheter på kommunale hjemmesider. Resultatet fra undersøkelsen viser at man i liten grad trenger strukturell mestring, men man trenger derimot en del funksjonell og strategisk kompetanse. Jo, flere tjenester man har mulighet til å realisere på hjemmesidene jo, mer digital kompetanse krevdes. Vider viser funnene om man har digital kompetanse digital kompetanse eller ikke påvirkes av kjønn, alder, utdanning, bosted og leseferdigheter og at alder, kjønn og delvis etnisk bakgrunn har ulik påvirkning på funksjonell mestring, strukturell forståelse og strategisk kompetanse. Satt på spissen er det slik at mannlige borgere bosatt i østlandsområdet med lav alder, høy utdanning og gode leseferdigheter har høyest. Og eldre kvinner bosatt i for eksempel Finnmark, med lav utdanning og lave leseferdigheter har lavest digital kompetanse. Bildet forandres når kompetansefaktorene føres inn i analysen. Digital kompetanse, spesielt funksjonell mestring og strategisk kompetanse har en selvstendig forklaringskraft i hvor stor grad man bruker IKT til demokratifremmende tiltak. Altså kompenserer digital kompetanse for bakgrunnsvariabler som forklarer digitale skillelinjer med hensyn til informasjonsatferd.