Informasjonsrådgivere og lobbyvirksomhet

Abstract

Informasjonsrådgivere og lobbyvirksomhet Denne oppgaven handler om lobbyvirksomhet. Oppgavens problemstilling er todelt: Den første delen er beskrivende og dreier seg om lobbyvirksomhet generelt og om hvilke tjenester informasjonsrådgivere tilbyr i forbindelse med slik virksomhet. Den andre delen av problemstillingen tar for seg enkelte normative spørsmål ved lobbyvirksomhet. Her diskuteres lobbyvirksomhet i forhold til Charles W. Andersons krav som må oppfylles for at interessegruppepolitikk skal være demokratisk. Kravene er kort fortalt: 1: Interessegruppepolitikk skal være i offentlighetens interesse. 2: Interessegruppepolitikk skal være upartisk. 3: Interessegruppepolitikk skal supplere og ikke erstatte folkerepresentasjon. Oppgavens primærdata er innhentet ved hjelp av dybdeintervju av fem informasjonsrådgivere fra forskjellige firma. Informasjonsrådgivere er valgt som informanter både fordi de har stor kunnskap om lobbyvirksomhet generelt, og fordi de er velegnet til å gi innblikk i de spørsmål jeg har om informasjonsrådgivning. De funn som er gjort, er presentert ved utvalgte sitater som på forhånd er godkjent av respondentene. I tillegg har jeg benyttet meg av intervjuutskrifter fra en undersøkelse som jeg gjennomførte blant stortingsrepresentanter våren 1993. Jeg drøfter i oppgaven forskjellige definisjoner på lobbyvirksomhet. Jeg gir her en overordnet, teoretisk byttemodell som angir rammene for lobbyvirksomhet. I tillegg presenterer jeg ulike forskningsresultater når det gjelder omfang av lobbyvirksomhet på Stortinget, og når det gjelder lobbyistenes gjennomslag. Resultatene tyder på at lobbyvirksomhet har økt i omfang, og at lobbyistene har gjennomslag. Etter dette beskriver jeg mer konkret hva en informasjonsrådgiver er, hvilke oppgaver som er vanlige for dem og hvilke råd som gis. Respondentene peker på at bransjen har vokst, og de mener at denne veksten vil fortsette. I tillegg mener flere at en vil oppleve en avmystifisering av bransjen; det vil bli slutt på at pressen skriver at en aktør har benyttet en informasjonsrådgiver. Typiske kunder er vanskeligere å beskrive. Det pekes på at dette varierer svært. Tjenestene strekker seg imidlertid fra generell rådgivning om hvordan det politiske system fungerer, til mer konkrete råd som forslag til alliansepartner. Det viser seg også at informasjonsrådgiverne kommer med løsningsforslag og forslag til kompromiss. Videre tar oppgaven for seg hva som skal til for å lykkes med lobbyvirksomhet. Her har jeg tatt utgangspunkt i funn jeg gjorde i en undersøkelse blant stortings-representanter i min avsluttende diplomoppgave ved Norges Markedshøyskole. For å lykkes med lobbyvirksomhet framkom det her at lobbyisten bør være tillitvekkende, ha respekt for stortingsrepresentantens tid og ha evne til å formulere seg kort og konsist. Informasjonsrådgiverne peker på mye av det samme. Troverdighet går igjen som et sentralt element. I tillegg er det viktig å kjenne det politiske landskapet, samt å være i stand til å komme inn tidlig i beslutningsprosessen. Vanlige feil som begås er mangel på prioritering av egne ønsker, og at lobbyaktøren kommer for sent inn i prosessen. Til slutt i oppgaven tar jeg for meg enkelte normative aspekt ved lobbyvirksomhet. Her vurderer jeg lobbyvirksomhet i forhold til Andersons krav som er referert tidligere. Ut fra de kilder jeg bygger på, oppfyller lobbyvirksomhet det siste av kravene, men ikke de to første. Samlet oppfylles ikke kravene. Her har jeg drøftet lobbyvirksomhet generelt. Deretter ser jeg på hvorvidt informasjonsrådgivere bidrar til eller forsterker demokratiske problemer knyttet til lobbyvirksomhet. Det mest sentrale spørsmålet her er knyttet til ressurser. Er det slik at det bare er de mest ressurssterke som har råd til å kjøpe tjenester av informasjonsrådgivere? Her finner jeg ikke noe entydig svar. Flere av informasjonsrådgiverne peker på at de mest ressurssterke selv kan ansette sin egen ekspertise, i stedet for å kjøpe slike tjenester. I tillegg behandler jeg kort spørsmål omkring åpenhet rundt informasjonsrådgivernes virke. En oppsummering og ideer til videre forskning kommer helt til slutt.