Ekskluderende eller inkluderende statsborgerskapspolitikk : er nasjonsideen avgjørende? : en sammenlignende studie av kroatisk og slovensk statsborgerskapspolitikk overfor nasjonale minoriteter

Abstract

Ekskluderende eller inkluderende statsborgerskapspolitikk - er nasjonsideen avgjørende? En sammenlignende studie av kroatisk og slovensk statsborgerskapspolitikk overfor nasjonale minoriteter. Tema for oppgaven er statsborgerskapspolitikken overfor nasjonale minoriteter i Kroatia og Slovenia i perioden 1991-1996. Jeg analyserer likheter og forskjeller i statsborgerskapspolitikken. Likhetene og forskjellene søker jeg å forstå og forklare ut fra en analyse av nasjonsideen som ligger bak den nasjonale identitet i de to statene. Dette gjøres på bakgrunn av William R. Brubakers teori om at nasjonsidé og nasjonal identitet styrer hvordan statsborgerskap blir definert, og at dette igjen legger sterke føringer på statsborgerskapspolitikken. Jeg tester følgelig Brubakers tese i denne oppgaven. To spørsmål danner grunnlaget for analysen: Hvilke forskjeller og likheter er det mellom kroatisk og slovensk statsborgerskapspolitikk overfor nasjonale minoriteter? Forskjellene og likhetene studeres i forhold til dikotomien ekskluderende versus inkluderende statsborgerskapspolitikk, og politikken studeres i første omgang ut fra de lovnedfelte statsborgerskapsprinsippene som politikken er basert på. Derav følger problemstillingens andre spørsmål: Kan forskjellene og likhetene mellom de to statenes statsborgerskapsprinsipper forstås og forklares på bakgrunn av den nasjonsidé som danner grunnlaget for den nasjonale identitet i hvert av de to tilfellene? Da Brubakers tese ikke er utfyllende i beskrivelsen av begreper og sammenhenger, tar jeg i bruk andre teoretikere, spesielt Anthony D. Smith, for å kunne konstruere et mer utfyllende rammeverk. Jeg knytter én hypotese til hvert av spørsmålene i problemstillingen. Hypotesene gjenspeiler de teoretiske antakelsene som ble klare gjennom utviklingen av det teoretiske rammeverket. Modellen som er grunnlaget for analysen av statsborgerskapspolitikk og nasjonsidé i Kroatia og Slovenia konstrueres ut fra de to hypotesene og problemstillingens to spørsmål. Modellen framstår som en mer detaljert utgave av Brubakers teori. Jeg finner at statsborgerskapsloven i Kroatia er basert på jus sanguinis (opphav) og det skjønnsmessige prinsippet, og at statsborgerskapspolitikken overfor nasjonale minoriteter kan karakteriseres som ekskluderende. Den slovenske statsborgerskapsloven er basert både på jus sanguinis og jus soli (territorium), samt i-henhold-til-lov prinsippet. Statsborgerskapspolitikken i Slovenia karakteriseres som inkluderende. Gjennom analysen av nasjonsideen i de to statene finner jeg at begge statenes nasjonsidé kan plasseres innenfor den idealtypiske etniske/kulturelle nasjonsidé. Svaret på det andre spørsmålet i problemstillingen blir et betinget nei, og Brubakers tese framstår som styrket i det kroatiske tilfellet, mens den svekkes i det slovenske tilfellet. Jeg finner at kun likhetene i statsborgerskapsprinsippene og statsborgerskapspolitikken kan forstås og forklares ut fra nasjonsideen. Forskjellene kan ikke forstås ut fra nasjonsideen siden denne kan plasseres innenfor den samme idealtypiske nasjonsidé. Følgelig vurderer jeg tre andre variabler for å se om disse kan forklare de kartlagte forskjellene. Variablene er forhold rundt de nasjonale gruppene, om nasjonene er historiske eller ikke-historiske og tidspunktet da statsborgerskapsloven ble vedtatt. Variablene vurderes teoretisk; jeg foretar ikke en analyse av deres betydning. Jeg sannsynliggjør at de to første kan forklare forskjellene i statsborgerskapsprinsipper og politikk, mens det ikke kan sannsynliggjøres at den siste har virket inn.