Kontraktsdemokrati versus forhandlet revolusjon; kan endring planlegges? : en komparativ analyse av første fase av regimeendringsprosessene i Polen og Ungarn i lys av strategisk teori om forhandlet overgang

Abstract

KONTRAKTSDEMOKRATI VERSUS FORHANDLET REVOLUSJON: KAN ENDRING PLANLEGGES?

Temaet for denne hovedoppgaven er å forsøke å forklare og klassifisere utfallet av første fase av regimeendringsprosessene i Polen og Ungarn i lys av teori om forhandlet overgang. I analysen legger vi til grunn en strategisk tolkning av teori om forhandlet overgang (Przeworski 1992 og O'Donnel & Schmitter 1993), hvor fokus settes på såvel egenskaper knyttet til subenhetene (aktørene i prosessene) som til egenskaper knyttet til enhetene (regimene i Polen og Ungarn) for å forklare regimeendring. Aktørene forstås her som eliter som representerer viktige grupperinger innen regimet og opposisjonen. Sentralt i teori om forhandlet overgang er å vise hvordan reformorienterte krefter samler makt i egne rekker bak reformstrategien og hvordan forhandlingsprosessen mellom de reformorienterte eliter innen regimets ledelse og opposisjonen foregår. Przeworski (1992) legger mest vekt på dynamikken i endringsprosessen, mens O Donnel & Schmitter (1993) vektlegger strukturen eller handlingskonteksten aktørene opererer innenfor. Avgrensninger: Startpunkt for analysen settes til høsten 1986 (Polen) og våren 1987 (Ungarn) når reformkrefter begynner å røre på seg. Hovedfokus for analysen er utviklingstrekk i prosessen forut for og under rundebordsforhandlingene mellom regimets ledelse og opposisjonen (i Polen våren 1989 og i Ungarn sommeren samme år). Forhandlingsresultatene (rundebordsavtalene henholdsvis den 7. mars og 18. september) vektlegges fordi disse definerer innholdet i de nye politiske spillereglene (institusjonelle ordninger). Sluttpunkt for analysen er konsekvensene av forhandlingene definert som valgene i Juni 1989 og dets følger (Polen),og referendumet i november 1989 og det følger (Ungarn).

Problemstillingene er følgende: 1) Kan strategisk teori om forhandlet overgang forklare a) Hvorfor liberalisering innenfor det gamle regimets institusjonelle orden ikke førte frem og b) De ulike forløp og utfall av første fase av endringsprosessene i Polen og Ungarn? 2) Hvilke særtrekk knyttet til utgangspunkt, handlingskontekst og dynamikken i samhandlingsmønsteret mellom aktørene i de to endringsprosessene kan forklare forskjellen i utfallene (konsekvensen av rundebordsavtalene) i Polen og Ungarn?

Det underliggende spørsmål i analysen er om endring kan planlegges. Vår oppgave er å forsøke å etablere aktørenes motiv, deres oppfatning av det mulige og strategier for å realisere det ønskelige ut i fra handlingskonteksten. Kontekstuelle rammebetingelser forklarer ikke hendelsene, men legger føringer på hva som blir oppfattet som ønskelig og mulig mht. utformingen av institusjonelle ordninger som definerer det nye regimet.

Analysen: Kapittel 4 (som tar for seg kontekstuelle rammevilkår for prosessene i Polen og Ungarn) fokuserer på at problemer knyttet til regimets legitimitetsgrunnlag må knyttes til moderniseringsproblemet. Kapittel 5 og 6 fokuserer på dynamikken i endringsprosessene i henholdsvis Polen og Ungarn, mens kapittel 7 er lagt opp som en sammenfattende drøfting. I fremstillingen følger vi Przeworskis (1992) metode; Przeworski tenker seg endringsprosessen som et logisk tre hvor grenfestene (kvistene) er de enkelte valgsituasjoner og grenene representerer de muligheter for handlingsvalg som ligger i valgsituasjonen. Hovedformålet med analysen er å forklare forskjeller i utfall av prosessene i Polen og Ungarn, men analysen viser også hvordan interaksjonen mellom partene under forhandlingene (og deres forskjellige interesser) påvirket utformingen av de nye (demokratiske) institusjonelle ordninger.

Konklusjon: Vår konklusjon er at teori om forhandlet overgang kan hjelpe oss til å forstå viktige mekanismer i endringsprosessen som ex post synes å kunne forklare forløpet i endringsprosessen, men ikke gi oss svar på hvorfor utfallet ble slik eller slik. Modeller kan si mye om utgangspunktet for endringsprosessene, men utviklingen i prosessene viser at modellene ikke ex ante kan forklare prosessenes forløp og utfall; selv såkalte dynamiske modeller forutsetter stabilitet i den forstand at aktørene, deres handlingsvalg og strategier, samt preferanser over utfall fryses og defineres skjønnsmessig: Endring er endring og da forandrer alt seg. Analysen viser videre at individer teller. Demokratisering er resultatet av en prosess som den autoritære maktelite setter i gang uten å mene det: Handlingskonteksten påvirker forhandlingenes karakter og utfall, mens feilvurderinger og tilfeldigheter skaper en situasjon hvor folket får makt. Frie valg på agendaen innebærer institusjonalisering av usikkerhet og folkets stemmemakt gjør at politiske avtaler mellom eliter fører til regimeendring. Endring kan ikke planlegges og frie valg overprøver avtaler.