Abstract
VIRKNINGER AV NYTT INNTEKTSSYSTEM. EN ANALYSE AV DEN KOMMUNALE UTGIFTSSTRUKTUREN I 1985 OG 1989
Gjennom innføringen av det nye inntektssystemet har staten søkt å fristille kommunenens oppgaveløsning slik at der hvor de har et lovfestet ansvar for tjenesten også får det økonomiske. Inntektssystemet er et fordelingssystem hvor det statlige tilskuddet til kommunene fordeles etter objektive kriterier, det vil si kriterier som er upåvirket av kommunenes faktiske disposisjoner.
Formålet med oppgaven har vært å analysere effekter av det nye inntekts-systemet med hensyn til prioriteringer mellom ulike sektorer. Et sentralt spørsmål har vært hvorvidt kommunene, etter at finansiell beslutningsmyndighet er desentralisert, prioriterer annerledes enn tidligere. Videre har vi analysert hvorvidt innføringen av nytt inntektssystem har ført til at utgiftsstrukturen i kommunene er bedre tilpasset lokale forhold. Analysen tar for seg fire sektorer: undervisning, helse, sosial og kultur. Data som er benyttet i oppgaven er utgiftsdata fra 1985 og 1989.
Generelt ble det forventet at på bakgrunn av reformens omfang, ville det skje endringer i prioriteringene fra 1985 til 1989. For to av sektorene ble det imidlertid forventet lite eller ingen endring.
Analyseresultatene har vist at innføringen av det nye inntektssystemet ikke har ført til store endringer i prioriteringsmønsteret i kommunene. Målt i prosent av totale driftsutgifter har det bare vært en nedgang i utgifter til undervisning. Dette er imidlertid blitt fortolket som utslag av endringer i behovsgrunnlaget. Når det gjelder spørsmål om utgiftsstrukturen i kommunene er bedre tilpasset lokale forhold etter innføringen av det nye inntektssystemet gir resultatene ikke et entydig bilde. Funnene i oppgaven trekker i hver sin retning.
En av konklusjonene i oppgaven er at tidshorisonten er for kort til å måle substansielle effekter av innføringen av det nye inntektssystemet.