Stat, nasjon, rase : en idéhistorisk studie av sammenhengen mellom v|lkisch ideologi i Det tyske keiserriket og Adolf Hitlers menneske og samfunnssyn

Abstract

STAT, NASJON, RASE. En idéhistorisk studie av sammenhengen mellom völkisch ideologi i Det tyske Keiserriket og Adolf Hitlers menneske- og samfunnssyn

Oppgavens problemstilling er: Kan det spores en idémessig kontinuitet fra Hitlers antisemittiske tankegang og bakover i tid til en tysk völkisch tankegang? På hvilke måter atskilte Hitler seg fra denne hovedstrømning?

Oppgavens hypotese er da at det kan spores en idémessig og substansiell kontinuitet fra Hitlers antisemittisme til tysk völkisch ideologi. Tre tenkere ble valgt ut som representanter for den völkische ideologi: Arthur de Gobineau, Paul de Lagarde, og Houston Stewart Chamberlain. Det ble sett på disse tre tenkeres hovedverk i forhold fil Mein Kamf av Adolf Hitler.

Oppgavens rammeverk er gitt av boken til Mosse The Crisis of German Ideology. Denne studien analyserer nærmere bestemt utviklingen av og gjennomslaget for völkische ideer, fra begynnelsen av Det tyske keiserriket og frem til ideenes realisering i Det tredje riket. Ideen om kontinuitet er forøvrig et syn som ikke deles av alle, og er grunnlag for en egen debatt som er forsøkt skissert i oppgaven.

Tilnærmingen som er blitt benyttet i denne oppgaven er historisk metode. I historisk metode kan kildegranskning med systematisering og oversettelse av sitater være en viktig fremgangsmåte. Skjematisk kan dette deles inn i flere ledd, men i denne oppgaven er det kvalitativ innholdsbestemmelse som er interessant. Det vil si bestemmelse av visse deler av innholdet i meddelelsen. Hovedmålet har vært å beskrive hva de enkelte tenkere og Hitler sier om de nedenfor nevnte dimensjoner i sine respektive verk:

A) Forholdet stat/nasjon B) Klassifisering av raser C) Begrunnelse for klassifisering av rase D) Religion E) Sivilisasjon og kultur

Med hensyn til forholdet mellom ideer og kontekst er det tatt et visst hensyn til Skinners2 alternative metode, som hevder at en må analysere teksten språklig for å finne ut hva aktøren mente med en bestemt ytring. Til slutt kan en i lys av dette se på den sosiale kontekst som et rammeverk.

Utfra hva hver enkelt sier om hver av de nevnte dimensjonene, kan en se en idémessig kontinuitet i tankegangen fra völkisch ideologi og frem til Hitler, hvor ideen om rasene er gjennomgripende. Men en Iran også se forskjeller. En klar forskjell mellom Higer og tankerne er at Hitler bruker ideene og glor dem om til en politisk ideologi for handling. Politisk tenkning kan på denne bakgrunn sies å være en bestemt type handlingsorientert teoretisering. Hitlers løpebane er bekreftelsen på dette.