Menneskefiskere eller stemmefiskere? : en sammenlignende analyse av KrF og FrPs verdimessige forankring

Abstract

Målet med denne oppgaven har vært å undersøke og belyse om KrF og FrP representerer de samme verdimessige strømningene i norsk politikk. Forenklet kan man sin at hovedfokuset har vært rettet mot i hvilken grad de to partiene har blitt mer eller mindre kristelige. På denne bakgrunn har oppgavens problemstilling blitt formulert slik: "I hvilken grad og på hvilken måte er KrF og FrP uttrykk for de samme verdimessige strømningene i norsk politikk? Har partiene nærmet seg hverandre over tid? På hvilken måte og i hvilken grad gjenspeiles eventuelt dette på idéplan og velgerplan?" Det empiriske grunnlaget har bestått av utvalgte partiprogrammer for de to partiene fra 1973 – 2005, dessuten er Valgundersøkelsene for samme periode benyttet. Nypolitikk-retningen utgjør det ene hovedsporet for det teoretiske grunnlaget. Sentralt står Scott C. Flanagan og Aie-Rie Lee sin tese om en sammenheng mellom et teistisk verdensbilde og autoritarianske (authoritarian) verdier. Dette suppleres med et perspektiv om at store endringer i folks liv kan oppleves som en trussel mot en fundamental trygghet. En reaksjon på en slik trussel kan være det Ronald Inglehart kaller ”den autoritarianske refleks”. Refleksen kan sees som et forsøk på å kompensere for utrygghet, gjennom å søke autoriteter Det andre sporet som utgjør basis for analysene er det vi kan omtale som en slags legemliggjørelse av den autoritarianske refleks. Samuel Huntingtons tese om sivilisasjonskonflikt er brukt som utgangspunkt for å forstå hvordan verdensordenen oppfattes av mange etter den kalde krigens slutt.

En av oppgavens mest sentrale konklusjoner er at det bør skilles mellom trosbaserte og tradisjonsbaserte verdibegrunnelser. Den tradisjonsbaserte begrunnelsen, som synes representativ for FrP, vektlegger tradisjon og kultur, og kristendommen tillegges viktighet i kraft av å være en del av den norske kulturarven. Den trosbaserte, begrunnelsen fortoner seg noe annerledes. Også her er den kristne kulturarven viktig, men det er selve trosdimensjonen som her er det viktigste. KrF synes gjennomsyret av en slik forankring om enn i noe avtagende grad. Denne distinksjonen, mellom trosbasert og tradisjonsbaserte verdibegrunnelser ser ut til å være viktig for å forstå forskjeller og likheter mellom KrF og FrP.

Vi har imidlertid pekt på at det også finnes tangeringspunkter mellom de trosbaserte og de tradisjonsbaserte velgerne. Dette kan knyttes til oppfatningen av at verden står overfor en sivilisasjonskonflikt, med vesten og islam som de viktigste aktørene. Mediebildet vi daglig eksponeres for, med stadige konfrontasjoner mellom Israel og deres naboer, krigføring i Afghanistan og Irak, avsløringer av terrornettverk osv. kan tenkes å bidra til en slik verdensforståelse. I norsk samfunnsdebatt kan dette se ut til å komme til uttrykk i spørsmål rundt islams plass i det norske samfunn.

Oppgaven har vist, at oppfatningen om en verdimessig nærhet mellom KrF og FrP synes å være overdrevet. Forenklet kunne man si at vektingen av den NORSKE kristne kulturarven og den norske KRISTNE kulturarven utgjør en hovedforskjell mellom de to partiene.