Nasjonalisme i en multinasjonal stat : en studie av nasjonalisme i slovensk og serbisk politikk 1945-91

Abstract

NASJONALISME I EN MULTINASJONAL STAT. EN STUDIE AV NASJONALISME I SLOVENSK OG SERBISK POLITIKK 1945-91

I 1945 ble Jugoslavia dannet som et ambisiøst multinasjonalt statsprosjekt på et politisk-moralsk fundament av "brorskap og enhet". Om det kanskje fortsatt finnes brorskap, er det ingen tvil om at enheten sprakk. Staten gikk i oppløsning i 1991. Et nytt kapittel ble med dette føyet til Balkans historiske skjebne som smeltedigel for etniske og nasjonale grupperinger under vekslende politiske konstellasjoner. Jugoslavia kom til å bli selve sinnbildet på multinasjonale staters konfliktpotensial. Men hvorfor endte staten i tragedie og oppløsning? Er høy grad av etnisk og nasjonal homogenitet på lengre sikt en forutsetning for varige statsdannelser? Er stabile multinasjonale stater en selvmotsigelse? Temaet for denne oppgaven omfatter en bakenforliggende og begrenset del av dette problemfeltet: nasjonalisme, eller nærmere bestemt serbisk og slovensk nasjonalisme. Problemstillingene kan formuleres som følger: - Hvilke ideologiske særtrekk kjennetegner serbisk og slovensk nasjonalisme? - Hva kan forklare fremveksten av serbisk og slovensk nasjonalisme?

Hvorfor nasjonalisme, hvorfor disse to tilfellene av nasjonalisme og hvorfor disse problemstillingene? En underliggende hensikt er å øke forståelsen av mekanismer som ligger til grunn for oppløsning av multinasjonale stater. Oppløsning av Jugoslavia har vært etterfulgt av et stort tilfang av forsøk på forklaringer, med ulike innfallsvinkler og varierende konklusjoner, men også med enkelte fellestrekk. Blant de mest iøynefallende av sistnevnte, finner man et nærmest aksiomatisk forhold til følgende tese: Fremveksten av nasjonalisme som politisk kraft var en avgjørende årsak til Jugoslavias fall. Like tydelig er det at fokuset slik har vært rettet mer mot nasjonalismens virkninger enn mot nasjonalismen selv - dens årsaker og karakter. De mange omfattende studiene har hatt en tendens til å etterlate uklarheter på dette punkt. Hvilket konkret fenomen henvises det egentlig til når nasjonalismebegrepet benyttes? Er det ikke for multinasjonale staters vedkommende mer treffende å snakke om flere nasjonalismer? Hva er i så fall forskjellene og likhetene? Og ikke minst: Hva kan forklare nasjonalismen? Sett i forhold til mye av Jugoslavia-litteraturen, trekker slike spørsmål fokuset bakover i årsakskjeden frem mot oppløsningen av staten. Heri ligger en begrunnelse for oppgavens valg av tema og problemstillinger.

Det kan allerede innledningsvis skilles mellom to ulike forklaringsvarianter. Den ene forsøker å avdekke årsaker gjennom detaljerte studier av det historisk unike ved hendelsesforløpet. Hovedtyngde av Jugoslavia-litteraturen er av historisk eller journalistisk karakter og representerer en slik innfallsvinkel. Følgelig er det behov for systematiske tilnærminger med et mer generelt teoretisk utgangspunkt. I oppgaven blir det derfor lagt vekt på å undersøke om ulike tilfeller av nasjonalisme kan tilskrives felles grunnleggende årsaker.

En gjennomgang av litteraturen gir et bestemt inntrykk av at serberne og slovenerne representerte motpoler i prosessene som endte i Jugoslavias fall. De klareste ideologiske forskjellene vil derfor kunne antas å fremtre ved en sammenligning av nettopp serbisk og slovensk nasjonalisme. Dette aktualiserer også spørsmålet om hvorvidt de to tilfellene nasjonalisme kan tilskrives et lignende sett av grunnleggende årsaker, på tross av ideologiske ulikheter.

Oppgaven undersøker hvorvidt og hvordan historiske forhold kan betraktes som en bakenforliggende forklaring på nasjonalismens fremvekst. Jeg tar her utgangspunkt i to ulike perspektiver: kulturalisme og konstruktivisme. Dernest låner jeg hovedelementer fra Juan J. Linz' (1971) teori om sammenbrudd av demokratiske regimer. Hensikten er å undersøke hvorvidt nasjonalismen kan ses som en reaksjon allmenne basale mangler ved det politiske system. Dersom dette er tilfelle, hvorfor kommer reaksjonen i form av nasjonalisme og ikke andre former for politisk opposisjon? Skyldes dette opportunisme og "konfliktentreprenører" som utnytter en multinasjonal kontekst for å fremme egne maktinteresser, eller skyldes det forhold som er direkte knyttet til de nasjonale gruppenes situasjon i staten? I forbindelse med sistnevnte spørsmål vil jeg legge vekt på å utrede betydningen av tre forhold: kulturell autonomi, politisk makt og økonomisk utvikling.