Norsk nasjonal identitet og europeisk identitet : en sammenlignende analyse av identitetsskapende strategier

Abstract

NORSK NASJONAL IDENTITET OG EUROPEISK IDENTITET. En sammenlignende analyse av identitetsskapende strategier I dette århundret har de store endringene i Øst-Europa og utviklingen i internasjonale organisasjoner som EU ført til en stadig økende interesse for nasjonal identitet. Utgangspunktet for denne oppgaven er spørsmålet om hva som er tilstrekkelig for å skape en kollektiv identitet. Teoriene på området gir forskjellige svar på dette. Jeg har konsentrert meg om to teoretikere som, ihvertfall i utgangspunktet, har ulike oppfatninger av dette. Anthony D. Smith står for en etnisistisk posisjon, og hevder at kollektiv identitet er historisk konstituert. Eric J. Hobsbawm, som er postmodernist, hevder på sin side at kollektiv identitet er basert på konstruerte tradisjoner. Dette leder frem til første del av problemstillingen, som dreier seg om hvilke variabler som de to teoretikerne oppfatter som sentrale for å skape kollektiv identitet.

Norsk nasjonal identitet og europeisk identitet er casene i oppgaven, og de ligger til grunn for den mest omfattende delen av problemstillingen, nemlig den som går ut på å undersøke i hvilken grad de to teoriene er relevante i de to casene. Den metodiske tilnærmingen til dette går i første omgang ut på å foreta en strategisk test mellom de to teoriene, det vil si å sette de opp mot hverandre, for å finne ut hvilken teori som har mest for seg i hvert enkelt case. Dette gjøres ved å se på de identitetsskapende strategiene (som uttrykker kjernen i de to teoriene) i hvert case for så å undersøke hvilke (n) av strategiene som har betydd mest i prosessen med å skape en kollektiv identitet som den norske nasjonale og den europeiske.

Ikke alle de identitetsskapende strategier (historieskriving, utforming av tradisjoner og symboler og utdanningssystem) har hatt like stor effekt på avhengig variabel (kollektiv identitet) i begge casene. Det viser seg at historieskriving har vært av større betydning i det norske caset enn i det europeiske, noe som tyder på at Smiths teori er relevant i det norske caset. Utforming av tradisjoner og symboler, derimot, har vært viktig i begge casene, og da spesielt i det europeiske caset. Dette viser at Hobsbawms teori er relevant i begge casene, men særlig i det europeiske caset. Utdanningssystem som formidler av kollektiv identitet har spilt en stor rolle i begge de identitetsskapende prosjektene, noe som også er i tråd med de to teoretiske tilnærmingene.

Resultatene fra den strategiske testen viser at casene på mange måter styrker hver sin teori. Av den grunn finner jeg det nødvendig å undersøke nærmere hvilke egenskaper ved casene som gjør at de styrker hver sin teori. Dette gjøres i lys av teorienes ulike modeller for kollektiv identitet, det vil si at de ulike egenskapene ved casene analyseres ut fra hvilke forutsetninger og mekanismer som Smith og Hobsbawm vektlegger når det gjelder å danne en kollektiv identitet.

I et forsøk på å generalisere utover casene i denne hovedoppgaven, så vil jeg hevde at en stat og en overnasjonal organisasjon stiller med svært ulike forutsetninger når det gjelder å skape en kollektiv identitet. En overnasjonal organisasjon møter mange problemer i en identitetsskapende prosess hvor de samme «nasjonsbyggende strategier» som stater benyttet i sin tid blir brukt.

Overført til den identitetsskapende strategien historieskriving, så innebærer dette at det er vanskelig å definere en felles kulturell og historisk arv som den kollektive identitet kan bygge på. Videre er det problematisk for en overnasjonal organisasjon å bruke utdanningssystem for å formidle kollektiv identitet. Dette fordi utdanningssystem er underlagt nasjonalstatenes kontroll, og blir allerede brukt til å formidle nasjonale identiteter og kulturer.

En overnasjonal identitet kan også oppfattes som en trussel imot nasjonalstatenes ulike nasjonale identiteter, noe som forøvrig ikke har blitt grundig analysert i denne oppgaven, men som er et viktig forskningsområde for fremtiden.