Fra stemmerett til valgdeltakelse : en analyse av innføringen av stemmerett og faktisk valgdeltakelse for utenlandske statsborgere

Abstract

FRA STEMMERETT TIL VALGDELTAKELSE. En analyse av innføringen av stemmerett og faktisk valgdeltakelse for utenlandske statsborgere

Første tema for oppgaven er etablering av stemmerett ved lokalvalg for utenlandske statsborgere i Norge. Andre tema er bruken av denne rettigheten: valgdeltakelsen.

Etter tre års botid har alle utenlandske statsborgere rett til å delta i kommune- og fylkestingsvalg i Norge. Sverige var det første land i verden der alle utenlandske statsborgere fikk stemmerett. Norge fulgte på mange måten de sporene som var trukket opp i Sverige. Oppgaven sammenligner blant annet utviklingsforløpet i Norge og Sverige, og på et punkt var forløpet ulikt: I Norge fikk andre nordiske statsborgere stemmerett først, og det var i 1979. Ved det neste valget i 1983 fikk alle statsborgere stemmerett. Stemmerett til alle utenlandske statsborgere gikk således gjennom to steg. Grunnen til dette var blant annet det fra regjeringshold var en frykt for at det norske folk ikke ville være modent for å godta stemmerett til alle utenlandske statsborgere.

Stemmerett for utenlandske statsborgere har seinere blitt gjennomført i enkelte land, i andre land har slike framstøt blitt avvist. Jan Rath (1990) viser til enkelte viktige faktorer som har vist seg å fremme eller å hindre et vedtak om å utvide elektoratet til å gjelde også utenlandske statsborgere i de enkelte land. Disse faktorene blir vurdert opp mot utviklingsforløpet i Norge.

Ved hjelp av registerdata har Statistisk sentralbyrå målt valgdeltakelse i forhold til enkelte sosiale bakgrunnsvariabler. Det viser seg at utenlandske statsborgere har relativt lav valgdeltakelse. I det første valget der alle hadde rett til å delta i 1983, deltok 46 prosent. Siden har deltakelsen sunket til i underkant av 40 prosent. Det viser seg også at kvinner har markant høyere deltakelse enn menn, og dessuten at det er store forskjeller i valgdeltakelse mellom de ulike nasjonene.

I tillegg til å kartlegge registerdata har også Statistisk sentralbyrå foretatt en postenquete blant utenlandske statsborgere. Det er her stilt spørsmål om blant annet politisk interesse og andre former for politisk aktivitet enn valgdeltakelse. I begrenset grad blir disse svarene brukt til å forklare valgdeltakelsen.

Spørsmål som stilles i forhold til valgdeltakelsen er: Hvorfor har utenlandske statsborgere mye lavere valgdeltakelse enn hele elektoratet? Hvorfor er det stor forskjell på valgdeltakelsen mellom de ulike nasjonaliteter? Hvorfor har kvinner høyere deltakelse enn menn? Hvorfor sank valgdeltakelsen mellom det første valget i 1983 og det neste i 1987?

For å besvare disse spørsmålene brukes en modell som forklarer valgdeltakelse. Modellen tar utgangspunkt i variabler på individ- og aggregatnivå.

Resultatene fra analysen antyder blant annet at den store utskiftningen i gruppen av utenlandske statsborgere er en viktig årsak til den lave valgdeltakelsen. Men dette kan ikke forklare alt, da selv de med lengst botid har en valgdeltakelse som er godt under den for nordmenn.

Hensikten med denne utvidelsen av elektoratet var blant annet å skape større interesse for lokalpolitikk blant innvandrere i Norge, dessuten at lokalpolitikere skulle interessere seg mer for saker som er viktig for innvandrere. Mye taler for at ingen av disse målene er nådd i særlig grad. Tilbake står argumentet om at utenlandske statsborgere bør ha stemmerett ut i fra en demokratisk tankegang.