Internasjonalisering av sentralforvaltningen : kartlegging av departementenes internasjonale tilknytning fra 1976 til 1986

Abstract

INTERNASJONALISERING AV SENTRALFORVALTNINGEN - KARTLEGGING AV DEPARTEMENTENES INTERNASJONALE TILKNYTNING FRA 1976 TIL 1986

Hensikten med denne oppgaven er å kartlegge internasjonalisering av departementene i tidsrommet 1976 til 1986. Med internasjonalisering tenker jeg her på prosesser som fremmer nettverk på tvers av landegrenser (Underdal 1984). Det vil derfor være sentralt å få frem trekk ved den internasjonale tilknytningen og hvordan den har utviklet seg i dette tiåret. Hovedfokuset vil rettes mot hvor tett og hvor omfattende departementenes tilknytning til det internasjonale nettverket er, og hvordan denne tilknytningen kommer til uttrykk. Med utvikling tenker jeg her på hvilken retning internasjonaliseringen har gått i. Har det skjedd en utvikling mot tettere og mer omfattende internasjonalt nettverk?

Materialet som danner grunnlag for å kunne kartlegge den internasjonale tilknytningen, og å si noe om utviklingstendens er Maktutredningens undersøkelse i 1976, og en oppfølgerundersøkelse i 1986. Her ble alle tjenestemenn over konsultentnivå tilsendt et spørreskjema.

Oppgavenes teoretiske utgangspunkt, det tradisjonelle interstatlige perspektiv og det transnasjonale perspektiv, representerer i denne sammenheng to teoretiske idealmodeller. Disse to teoretiske modellene har ulike oppfatninger og antakelser om hvordan den internasjonale tilknytningen vil arte seg. Ved hjelp av disse teoretiske forventinger skal jeg si noe om trekk ved norske departementers tilknytning til det internasjonale nettverket og utviklingsretning i denne perioden. Det transnasjonale perspektivet forventer at den internasjonale tilknytningen vil bli tettere og mer omfattende.

Jeg tar her utgangspunkt i at den transnasjonale modellen vil gi mest dekkende beskrivelse av hvordan tilknytningen til de internasjonale omgivelsen arter seg. Dette vil jeg begrunne med at vi har sett en utvikling der det internasjonale samfunnet blir mer sammenvevet.

Den empiriske kartleggingen viser at departementene har betydelig innslag av internasjonal tilknytning. Ved hjelp av disse empiriske funnene kan jeg konkludere med at i sentralforvaltningen foreligger det utbredt tilknytning til deler av det internasjonale nettverket. Det har foregått økt internasjonalisering fra 1976 til 1986. Tendensen viser at endringene ikke har vært dramatiske men bærer preg av stabilitet.

Den transnasjonale modellen kan på flere områder enn det tradisjonelle perspektivet gi en dekkende beskrivelse av hvordan den internasjonale tilknytningen arter seg.