| dc.description.abstract | Markedsreformen i elsektoren er unik sett i forhold til elforsyningens historie og den norske reformtradisjonen i offentlig sektor. Jeg har valgt å studere elforsyningen av to grunner: For det første fordi det gir anledning til å studere effektene av en reform som både skapte radikalt nye livsbetingelser for aktørene i bransjen og samtidig bryter med det tradisjonelle reformmønsteret i norsk offentlig sektor. For det andre fordi en empirisk studie av elsektoren vil kunne ha reell teoridannende betydning på det organisasjonsteoretiske området.
Kombinasjonen av et liberalisert produktmarked og stramt regulert faktormarked, gjør det interessant å studere i hvilken grad everkene er blitt endret i retning av økt markedsorientering i tråd med hva reformen legger opp til. Vil en "halvhjertet" liberalisering føre til at everkene blir hybrider med "beina i markedet og hodet i offentlig sektor", eller vil et åpent produktmarked føre til at everkene automatisk tilpasses markedets logikk. Når eierskapet i elsektoren ikke er gjenstand for vesentlige endringer i forholdet mellom private og offentlige, fremstår organiseringsvirkemiddelet som den primære strukturvariabelen med hensyn til å fremme ønskelige effekter. I første del av oppgaven vil jeg derfor være opptatt av å forstå hva som bestemmer everkenes valg av formell organisering. I oppgavens andre del snur jeg fokuset og ser på organiseringens effekter. Betyr valg av formell organisering egentlig noe for lederatferd og strategisk beslutningstaking, eller overskygges organiseringsvirkemiddelet av andre faktorer?
To hovedmodeller for forståelse av organisasjonsendringer vil bli diskutert: For det første en avbrutt likevekt modell basert på en populasjonsøkologisk forståelse av treghet i organisasjoner. Poenget innenfor en slik modell er at når endringer først inntreffer er disse av radikal karakter, det vil si at de gjennomsyrer hele organisasjonen. Reorientering forårsakes primært av permanente endringer i organisasjonens omgivelser eller lederskifter. For det andre diskuteres en institusjonell modell. I klassisk institusjonell teori forklares stabilitet med organisasjonens ønske om å beskytte det særpreg virksomheten utvikler utover formelle rammer for organisering. Ny-institusjonell teori går videre med dette resonnementet for å forklare organisatorisk endring: Endring skjer når dette er nødvendig for å skjerme organisasjonens grunnleggende verdier og identitet. Konsekvensen er at endringer kun har et legitimerende formål; organisasjonens praksis og strategiske beslutninger påvirkes ikke.
Metodisk sett er formålet med denne studien både av beskrivende, forklarende og eksplorativ art. Beskrivende, fordi jeg søker å kartlegge ulike typer av formell organisering, lederatferd og strategiske beslutninger. Forklarende, fordi jeg søker kunnskap om hvilke forhold som er årsak til verdiene på de variablene som kartlegges. Eksplorativ, fordi jeg ønsker å kartlegge ulike atferdsorienteringer. Mens faktoranalyse benyttes for å finne de underliggende mønstrene i tilknytning til atferdsvariabelen, brukes regresjonsanalyse for å forklare sammenhenger mellom et stort antall variabler.
I løpet av 1990-tallet har det skjedd store endringer i everkenes tilknytningsform. Hele 75 prosent av everkene i populasjonen er i dag organisert som AS. Graden av formell likedanning er ikke like høy når det gjelder de to andre organiseringsvariablene i analysen: styresammensetning og salsg-/markedsføringsavdelinger. Analysene viser at både kontekstuelle, markeds- og legitimitetsmessige forklaringer får støtte. Mens endringer i den interne organisasjonsstrukturen hovedsaklig forklares av organisasjonsstørrelse, synes endringer i selskapsform og styresammensetning å være et anliggende for eierne. Eierskapet har imidlertid ingen entydig effekt på markedsorienteringen. Offentlige eiere er mer tilbøyelige til å velge AS-formen enn private/blandete eiere. På den annen side er det en positiv sammenheng mellom privat/blandet eierskap og en profesjonelt dominert styresammensetning. Betydningen av eierskap for valg av selskapsform nyanseres når jeg inkluderer antall eiere og kommunestørrelse i analysen. Mens AS-formen er mer utbredt i store enn i små kommuner uavhengig av type eierskap, har antall eiere en mer tvetydig effekt: Offentlig krysseierskap bidrar positivt til valg av AS, mens andelslagformen dominerer når antall private/blandete eiere overstiger ti. Når det gjelder betydningen av omgivelsesdeterminisme tiltar hyppigheten i AS-skifter med styrken i det markedsmessige presset, mens valg av profesjonelt dominerte styrer samvarierer positivt med i hvilken grad topplederne henter inspirasjon fra andre everk.
I tråd med forventningene finner jeg at topplederne identifiserer seg med to typer atferdsorienteringer: En prosedyre-nettverksorientering (forvaltningsorientering) og en foretak-markedsorientering (markedsorientering). Forventningen om en instrumentell sammenheng mellom type organisering og lederatferd får ikke støtte i empirien. AS-formen har imidlertid en signifikant positiv sammenheng med markedsorienterte strategiske beslutninger. Snarere enn rene instrumentelle sammenhenger, er det en tendens til at endringer skjer over tid. Variasjonen i lederatferd og strategiske beslutninger forklares først og fremst ved institusjonelle forhold, både av kontekstuell og demografisk art. På samme måte som i forklaringen av atferd nyanseres effekten av eierskap når jeg kontrollerer for antall eiere og kommunestørrelse. Til slutt er det slik at effekten av toppledernes utdannelse og yrkeserfaring fra privat sektor trer klarere fram når jeg kontrollerer for om topplederen ble ansatt i stillingen før eller etter omdannelse til AS. Generelt har utdanningsvariabelen betydning for ledere ansatte etter AS-skiftet, mens effekten av yrkeserfaring fra privat sektor er mest fremtredende for ledere ansatt før AS-skiftet.
Ti år etter implementeringen av den nye energilovgivningen er min konklusjon i denne undersøkelsen at everkene opptrer som markedsaktører på egne premisser. Betydningen av det markedsmessige presset er en relevant og viktig faktor for å forklare endringer i everkenes formelle utforming, men markedsmekanismen viser seg å ikke være sterk nok i møtet med everkenes institusjonelle særtrekk. En forklaring er at når markedet ikke fungerer godt nok, vil dette gi rom for at everkenes resultatoppnåelse er institusjonalisert, og ikke verdinøytral. Markedspresset filtreres dermed gjennom institusjonelle trekk ved everkene. Disse funnene synliggjør relevansen av å studere virksomheter som både er utsatt for sterke markedsmessige og sterke institusjonelle omgivelser, samt å operere på flere analysenivåer. Sett i forhold til et bredere New Public Management-perspektiv representerer markedsreformen en "make the managers manage"-variant, hvor reformdesignerne har tiltro til markedet som en effektiv impuls for kulturendring. Denne undersøkelsen har imidlertid vist at radikal endring ikke kan styres ovenfra så lenge markedet ikke har effektive sanksjonsmekanismer. Mulighetene for å holde fast ved institusjonelle særtrekk fører til at reorientering tar tid, fordi everkenes eksisterende verdiforpliktelsesmønster skal erstattes av et annet. | nor |