| dc.description.abstract | FORMELT INTERNASJONALT SAMARBEID: En kritisk vurdering av internasjonal handel i lys av et realistisk og et ny-institusjonalistisk perspektiv
Oppgavens problemstilling var som følger: Hvilken teori - realisme eller ny-institusjonalisme - forklarer samhandling innenfor internasjonal handel best.
Jeg fant at realistene vektla ulike forutsetninger. Jeg tok utgangspunkt i fem av disse: 1) Stater er hovedaktører; 2) Stater er enhetlige, rasjonelle aktører; 3) Det internasjonale systemet er anarkisk; 4) Staters fremtidige intensjoner er preget av usikkerhet; 5) Staters viktigste mål er overlevelse. Disse fem forutsetningene fører til at samarbeid blir vanskelig å opprette og enda vanskeligere å bevare. Det er hovedsakelig to momenter som er årsak til det: a) Tilstedeværelse av gratispassasjerer, og b) Stater er opptatt av relative vinninger.
Ny-institusjonalistene har et annet syn på mulighetene for samarbeid. De deler realistenes kjerneforutsetninger og hevder at interstatlig samarbeid både er mulig og lønnsomt. De avviser realistens ensidige vektlegging av relative vinninger. Kun i få tilfeller vil slike preferanser være avgjørende for interstatlig samarbeid. Hva som er viktig for stater, er mulighetene for oppnåelse av absolutte vinninger. Det største hinderet for gjensidig fordelaktig samarbeid er eksistensen av (potensielle) gratispassasjerer. Dette hinderet lar seg redusere gjennom staters deltakelse i internasjonale institusjoner/ regimer. De kan bl.a. bidra til å sikre informasjon, redusere transaksjonskostnader, sikre avkastningsstruktur, sikre rammer for gjentatt samhandling og sikre samarbeid mellom et stort antall aktører.
Som en sammenfatning av teoriene formulerte jeg tre sett av hypoteser. De gikk i korthet ut på: 1) Er stater opptatt av relative eller absolutte vinninger ved samhandling; 2) Har institusjoner/regimer praktisk betydning for å redusere faren for juks, og, eventuelt, fører eksistensen av gratispassasjerer til opprettelse av andre samarbeidsfomer; 3) Kan staters handlemåter forklares ut fra frykt om gjensidig avhengighet, eller ser stater på slik avhengighet som et nødvendig og akseptabelt virkemiddel til økt økonomisk velferd.
Når det gjelder relative eller absolutte vinninger i internasjonal handel, kom jeg frem til at stater på 80- og 90-tallet trolig hadde høyere sensitivitet overfor relative vinninger enn hva som hadde vært tilfelle tidligere. Jeg konkluderte med at dette førte til betydelige problemer for internasjonal samhandling, først og fremst fordi det var de store statene som gav uttrykk for slike preferanser. Jeg tilskrev forandringene i policy det endrede maktforhold som hadde funnet sted innenfor internasjonal handel og konkluderte med at realismen vant støtte på dette punkt.
Når det gjelder multilateralt samarbeid og om institusjoner kan ha betydning for å skape bedre rammer for samarbeid, var funnene jeg gjorde ikke entydige. Det er liten tvil om at den multilaterale handel kom under sterkt press på 80-tallet. Medlemmene utnyttet hverandre. En ny type proteksjonisme vokste frem, og man så økte tendenser til at stater prioriterte andre samarbeidsformer(minilateralisme). En sterkere vektlegging av aggressiv unilateralisme fant også sted. Det er derfor grunn til å anta at GATT-samarbeidet var truet på 80-tallet.
Mot slutten av 80- og utover 90-tallet endret dette forholdet seg. Fullføringen av Uruguay-runden og økningen i antall medlemsstater var god dokumentasjon på at multilateralt samarbeid fortsatt ble prioritert av GATTs medlemmer. Det er også flere tegn som tyder på at selv om GATT ikke klarte å styre medlemmenes valg fullt ut på 80-tallet, bidro GATTs regler til å begrense medlemmenes handlemåter.
I den siste hypotesen kom jeg frem til at økt globalisering skapte betydelige problemer for realismens prediksjoner. Selv om stater ytret bekymring for gjensidig avhengighet, var det få tegn som tydet på at stater vek unna for handel. Tvertimot - en så tendenser til spesialisering og gjensidig avhengighet i verdenshandelen. Jeg konkluderte med at denne utviklingen ble drevet av mulighetene for lønnsomhet og velferd, og at få stater hadde «råd» til å gå mot utviklingen innenfor den globale handel.
Disse trekkene innen internasjonal handel gjør det umulig for meg å komme frem til noen klar konklusjon om hvilken teori som står sterkest. Begge har sine sterke sider, men også sine svakheter. | nor |