Abstract
LIBERALISMEN OG KONFLIKT I DET MEXICANSKE JORDBRUKET
Privat eiendomsrett er ett av hovedprinsippene innen liberalistisk ideologi. I Mexico har reformer innen jordbruket, med privat eiendomsrett som grunnprinsipp, forekommet både før den mexicanske revolusjon (1910-1920) og før zapatistopprøret i Chiapas (januar 1994). Fokus for denne oppgaven er derfor indianske småbønders opprør mot liberalistiske tiltak innen jordbrukssektoren, eksemplifisert med den mexicanske revolusjon og zapatistopprøret, sett på bakgrunn av 1800-tallets økonomiske liberalisme og nyliberalismen på 1990-tallet.
Oppgaven blir diskutert i forhold til følgende overordnede problemstilling: Er liberalismen som utviklingsstrategi en katalysator for konflikt i det mexicanske jordbruket? Denne problemstillingen blir utdypet med tre underordnede hypoteser som tar utgangspunkt i at liberalismens individorientering skaper økonomiske, kulturelle og politiske konflikter, fordi denne individorienteringen står i kontrast til indianske ejidosamfunns kollektive orientering.
Liberalismens individorienteringen er konkretisert med individets frihet og statens nøytralitet i forhold til privat eiendom og fritt marked. Sammenhengen mellom liberalismens individorientering og konflikt innen jordbruket i Mexico er betinget av at indianske småbønder har en kollektiv orientering. Innenfor det økonomiske området er denne kollektive orienteringen konkretisert med det fellesdrevne jordbruket og jorda i seg selv som en økonomisk ressurs. I den kulturelle debatten blir kollektive faktorer som tradisjonelle maktstrukturen og jordas betydning analysert. I den politiske konflikten er ejidosamfunnenes fremheving av den kollektive friheten, i motsetning til liberalismens fremheving av den individuelle friheten, det sentrale.
Den teoretiske basen i oppgaven er liberalistisk teori kontra konflikt-teori. Fremstillingen av liberalistisk teori er hovedsaklig sett ut fra et historisk utgangspunkt der jeg forsøker å beskrive bakgrunnen for det individuelle og frihetsbetonende perspektivet innenfor liberalismen, som har resultert i argumentasjon for privat eiendom, det frie marked og statens nøytralitet. Konfliktteorien vil sentrere rundt bidrag som hevder at konflikt i småbrukersamfunn oppstår fordi økonomiske reformtiltak endrer etablerte politiske, økonomiske og sosiale strukturer.
Hovedkonklusjonen i oppgaven er at liberalismen som utviklingsstrategi skaper konflikter i det mexicanske jordbruket. Økonomiske, kulturelle og politiske konflikter oppstår fordi liberalismens individorientering er på kollisjonskurs med ejidobøndenes kollektive orientering. Disse konfliktene som liberalismen skaper har resultert både i den mexicanske revolusjon og i indianeropprøret i Chiapas.