Barneombudets funksjons- og rolle-endring

Abstract

BARNEOMBUDETS FUNKSJONS- OG ROLLEENDRING

Problemstilling Temaet for denne hovedoppgaven er Barneombudets funksjons- og rolleendringsprosess. Jeg har studert hvilke endringer som har skjedd, og dernest forsøkt å forklare hvorfor disse endringene har funnet sted. Jeg har tatt utgangspunkt i tre årsaksvariabler: instrumentell ledelse, institusjonell historie og kultur, og institusjonelle omgivelser. Problemstillingen for hovedoppgaven har vært følgende: Hvordan og i hvilken grad kan instrumentell ledelse, institusjonell historie og kultur, og institusjonelle omgivelser forklare Barneombudets funksjons- og rolleendring fra opprettelsen og fram til i dag?

Funksjons- og rolleendring er et samlebegrep som rommer flere elementer: målendring, saksendring, endring i arbeidsform, strategiendring og endring i forholdet til departementet

Teori Det teoretiske grunnlaget for oppgaven har vært tre organisasjonsteoretiske perspektiver. Perspektivene har ulike antakelser om omfanget av endringene, og de tre årsaksvariablene er knyttet til henholdsvis det instrumentelle perspektivet, kulturperspektivet og omgivelsesperspektivet. Kulturperspektivet kalles også for "eldre institusjonell teori". Det jeg har valgt å kalle omgivelsesperspektivet, er mer å regne for et utsnitt av den omfattende retningen som kalles ny-institusjonell teori. Utsnittene er gjort på grunnlag av hva jeg har ansett som fruktbart for mitt empiriske materiale. De teoretiske perspektivene har fungert som analytisk verktøy, og har gitt ulike fortolkninger av Barneombudets funksjons- og rolle-endringsprosess.

Metode Oppgaven er et case-studium der det hovedsakelig er benyttet kvalitativ metode. Jeg har benyttet flere forskjellige kildetyper. Jeg gjennomførte 11 personlige intervjuer, deriblant intervjuer med de tre barneombudene, ansatte på Barneombudets kontor, en ansatt i Barne- og familiedepartementet og stortingsrepresentanter. Jeg valgte et uformelt intervjuopplegg med åpne spørsmål (Hellevik 1991: 108-109). Offentlige dokumenter utgjør også en sentral del av kildematerialet. Jeg har også gjennomgått et stort antall avisartikler og radioprogrammer fra 1996.

Konklusjoner Det konkluderes med at Barneombudet har gjennomgått en betydelig funksjons- og rolleendring fra opprettelsen i 1981 og fram til i dag. Endringene er derimot ikke entydige.

Når det gjelder målendring og saksendring er endringene heller små. Jeg har imidlertid registrert tendenser i retning av klarere prioritering av hvilke saker det skal arbeides med og mer arbeid med prinsippsaker framfor enkeltsaker. Barneombudet har videre endret arbeidsformen noe i retning av mer prosjektarbeid. De nevnte endringene er knyttet til det første ombudsskiftet. Samlet sett antyder disse endringene at Barneombudet beveger seg noe bort fra rollen som forvaltningsorgan/ kontrollorgan og over mot rollen som interesseorgan.

De mest omfattende endringene gjelder strategi og forholdet til det overordnede departementet. Dette er endringer som vil kunne virke betydelig inn på Barneombudets samlede funksjon og rolle. Det er tydelige indikasjoner på at Barneombudet etter det siste ombudsskiftet har endret sin hovedstrategi fra kritikk til samarbeid, og at forholdet til departementet er blitt mer preget av koordinering enn det var tidligere. Samlet sett indikerer disse endringene at Barneombudet beveger seg noe bort fra rollen som interesseorgan/ kontrollorgan og over mot rollen som forvaltningsorgan. Barneombudet beveger seg således delvis i retning av rollen som interesseorgan og delvis i retning av rollen som forvaltningsorgan. Rollen som kontrollorgan ser ut til å bli svekket på alle områdene. Dette betyr ikke at denne rollen ikke lenger er sentral for Barneombudet, men at det er tendenser i Barneombudets funksjons- og rolle-endring som kan svekke denne rollen i forhold til de andre rollene. Det kan synes som et paradoks at det er to motstridende tendenser i utviklingen, men dette kan være en naturlig konsekvens av at Barneombudets grunnleggende funksjon og rolle er sammensatt. De tilsynelatende motstridende tendensene i funksjons- og rolleendringen vil kunne gjøre Barneombudet i stand til å oppfylle de ulike rollene.

Det kan dernest konkluderes med at både instrumentell ledelse, institusjonell historie og kultur, og institusjonelle omgivelser bidrar til å forklare endringene. Flere av endringene kan føres tilbake til ombudsskiftene, men endringsforsøkene er blitt modifisert av den eksisterende kulturen i institusjonen. Et nytt ombud har betydelig handlingsrom når det gjelder å endre institusjonen, men dette handlingsrommet er blitt noe mindre etterhvert som institusjonen er blitt eldre. I tillegg er det på det rene at forventninger og krav i de institusjonelle omgivelsene har hatt innvirkning på endrin- gene. Regjeringen og departementet har hatt en særlig påvirkningskraft gjennom utnevnelsen av barneombudene. Samlet sett gir de uavhengige variablene innsikt i årsakene til endringene, selv om det også vil finnes andre relevante årsaker og fortolkningsalternativer.