| dc.description.abstract | SAU OG JERV I SNØHETTA. IVERKSETTINGEN AV EN FORVALTNINGSPOLITIKK. En studie av forholdet mellom lokalsamfunn og storsamfunn innenfor miljø/naturforvaltning
Bakgrunnen for oppgaven er forvaltningen av ulike utmarksressurser i norske fjellområder og de motsetningene som ofte oppstår mellom lokale interesser og storsamfunnets ønsker om hvordan disse ressursene skal forvaltes.
Temaet for oppgaven er forvaltningen av en jervstamme i Snøhetta-området i perioden 1978- 1994. Geografisk har jeg avgrenset oppgaven til å omhandle én kommune, Lesja. Problemstillingene i oppgaven er: 1) Hvordan har forholdet mellom lokale aktører og sentrale forvaltnings- og forskningsinstitusjoner vært i perioden 1978 til 1994? 2) Hvilke faktorer har påvirket dette forholdet? I tillegg har jeg en kort vurdering av sannsynligheten for en vellykket måloppnåelse. Teoretisk har jeg tatt utgangspunkt i iverksettingsteori. Jeg har forsøkt å kombinere de to teoretiske hovedtilnærmingene til iverksetting, den prosessorienterte og den beslutningsorienterte. Siden mitt formål har vært å vurdere en prosess, har utgangspunktet for min tilnærming ligget nærmest opp til det prossesorienterte perspektivet. Jeg har dessuten benyttet meg av de to modellenene som Van Meter og Van Horn la fram i 1975. Deres modell om hvordan hvilken grad av endring og grad av enighet/uenighet en iverksetting innebærer, har jeg benyttet til å vurdere utfallet av jervforvaltningen. Fra den andre modellen har jeg brukt de ulike variablene til å beskrive de faktorene jeg mener er av interesse for å beskrive forholdet mellom de to lokale aktørene og de sentrale organene innenfor jervforvaltningen.
Jerven ble fredet i Sør-Norge i 1973 for å forhindre at den ble utryddet i landsdelen. Foruten dette fredningsvedtaket inneholder, viltloven, konvensjonen vern av ville europeiske planter og dyr viktige, Landsplanen for forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe og Stortingsmelding nr 27. 1991-92 (roviltmeIdinga) viktige premisser for gjennomføringen av forvaItningsarbeidet. Mot slutten av 1970 tallet økte bestanden av jerv i Snøhetta omradet. Fra 1978 har det hvert år blitt drept sau av jerv i Lesja, utviklingen har gått i retning av stadig større tapstall.
Jeg har gått gjennom og beskrevet saksgangen i forvaltningen i perioden 1978 til 1994. Jeg har lagt vekt på å få fram hvordan forholdet mellom lokale og sentrale aktører har utviklet seg, og å få fram hvordan aktørene ser på hverandre.
De viktigste funnene jeg har gjort om utviklingen i forholdet mellom sentrale og lokale aktører er:
- Et viktig moment er at det er klar uenighet omkring begrepet "minst mulig tap" som er målsetningen for hva som kan godtas av sau drept av jerv. Forvaltningen ser ut til å bruke dette begrepet om de tapstall som oppstår når de praktisk gjennomførbare tapshindrende tiltak er satt ut i livet, mens de lokale aktørene ønsker en klarere og mer konkret målsetning.
- I de første årene var jervforvaltningen for en stor del preget av samarbeid mellom partene, selv om de var uenige i målsetningene for forvaltningen.Etterhvert ble motsetningene større, tidsmessig faller denne utviklingen klart sammen med økning i tapstallene og at det ble slutt på årlig jervjakt. Det har stadig blitt kraftigere markeringer av uenigheten, spesielt fra lokalt hold med stadig krassere uttrykksformer både verbalt og gjennom brev og sakspapirer.
- Helt mot slutten av perioden toppet motsetningene seg da en av de viktigste lokale aktørene, Lesja Sau og Geitavlslag brøt all direkte kontakt med de sentrale aktørene.
Konklusjonen på utviklingen av forholdet mellom aktørene er at dette har utviklet seg fra
et motsetningspreget samarbeid til en kraftig konflikt, der partene har vanskelig fort å få til
et fruktbart samarbeid. Sammen med de store endringer som jervforvaltningen har medført,
gir dette et klart bilde av en iverksetting som preges av store endringer og meget stor
uenighet. Ut fra Meter og Van Horns modell gir dette en situasjon der det er stor
sannsynlighet for at det er vanskelig å få til en vellykket måloppnåelse.
Alle de variablene jeg har vurdert for se på de ulike faktorene som påvirker forholdet
mellom aktørene, har mer eller mindre tydelig innflytelse på dette. Sterkest har aktørenes
holdninger og intensiteten i disse virket inn, men også kommunikasjon og
autoritetsforhold, aktørenes politiske støtte og lokale omgivelser på Lesja, slik som
generelle forhold innenfor landbruket har hatt forholdsvis stor betydning. | nor |