| dc.description.abstract | SYSTEMET EVANG. ET MEDIKRATISK STYRINGSSYSTEM. En analyse av medisinerstyrt fagstyre i helseforvaltningen
Denne oppgaven omhandler studiet av det medisinske fagstyre i den sentrale helseforvaltning 1945-1994. Dette fagstyret ble bygd opp under ledelse av helsedirektør Karl Evang. Jeg ønsker mer presist å gi en analyse av hva det var med dette styringssystemet, "systemet Evang", som ga medisinerne en slik mulighet til å styre den sentrale helseforvaltningen. Videre ønsker jeg å analysere hvordan Evang ledet dette fagstyret. Styringssystemet ble etter hvert utsatt for press, og Helsedirektoratet legges ned i 1994. Jeg vil analysere hvorfor man utenfra ønsket å endre dette fagstyret, og hvorfor og hvordan det endret seg.
I den teoretiske tilnærmingen i oppgaven har jeg lagt mest vekt på teori som omhandler ulike måter å styre og lede offentlig forvaltning på. Det vil også bli lagt vekt på profesjoners, og da spesielt legers, måte og evne til å regulere sin virksomhet. Teori som tar for seg nettverk og kultur, som påvirkningssystemer, vil også være sentralt. Jeg har valgt å dele den teorien som omhandler organisasjon og ledelse inn i to ulike perspektiver. En del av analysen blir dermed vinklet i lys av det rasjonelle og det naturlige perspektivet. Jeg vil likevel understreke at dette ikke er noen oppgave som rendyrker noen av disse perspektivene. Den teorien som jeg etterhvert støtter meg mer og mer til, teorien om medikratiet, inneholder både naturlige og rasjonelle elementer.
I all hovedsak er oppgavens metodiske tilnærming basert på tekstanalyse av andres opplysninger om temaet. Jeg har dermed lagt vekt på en sekundæranalyse av disse opplysningene. Utvalget er foretatt ved skjønnsmessig utvelgelse. Hovedkildene mine er Trond Norbys biografi om Evang som helsedirektør (1989) og Tom Christensens avhandling om reorganisering av den sentrale helseforvaltning (1994). Jeg har også samlet inn noe primærdata. Innsamlingen av primærdata fra arkivet i Statens Helsetilsyn er også basert på et skjønnsmessig utvalg. Jeg har valgt ut data fra periodene med mest konflikt og diskusjon om det medisinske fagstyret i direktoratet. Jeg har også benyttet noe historisk kildegranskning ved å velge ut data fra arkivmateriale som var rent berettende om fortiden. Dette er likevel ikke denne metoden jeg først og fremst har arbeidet etter. Det har vært hensiktsmessig for meg i denne oppgaven å avvike en del fra dette metodeopplegget, da jeg ønsket å presentere betraktninger ulike personer hadde i diskusjonen om "systemet Evang".
Hele empirikapitlet ble skrevet med bakgrunn i et kvalitativt metodeopplegg. Det var riktig å bruke en slik metode fordi jeg ønsket en dybde- og helhetsforståelse. For å få denne forståelsen ble det naturlig å fokusere på et studie innenfra og ikke bare utenfra.
Jeg kommer fram til i analysen at "systemet Evang" er et styringssystem som både gjør bruk av hierarkiet, det medisinske nettverket og kulturen som mekanismer for egenregulering.
"Systemet Evang" har helt klare naturlige trekk og rasjonelle trekk. Likevel var ikke systemet preget av dette slik at Helsedirektoratet direkte kan sammenlignes med et Weberiansk byråkrati, eller med en organisasjon som er eksplisitt opptatt av de ansatte som sosial gruppe. Fagstyret i direktoratet har naturlige og rasjonelle trekk på grunn av at det er en medikratisk organisasjon. Medisinerne, med Evang i spissen, styrte gjennom og ble styrt av en formell struktur, et nettverk og en kultur som hvilte på et medisinsk verdigrunnlag. Slik at om man kan gjenkjenne noe ved Helsedirektoratet og det medisinske fagstyre sammenlignet med teorien om legalt byråkrati og Human Relations-skolens bevisste personalpolitikk, så avviker "systemet Evang" ut fra det motivet som lå til grunn for å organisere organisasjonen på denne måten. Medisinerne ønsket ikke et formelt byråkrati for å innfri krav om forutsigbarhet, likebehandling og rettssikkerhet i forvaltningen. Det ble heller ikke satset på personalpolitikk fordi man ønsket å ivareta det psykososiale arbeidsmiljøet blant alle ansatte i Helsedirektoratet. Medisinerne bygget opp et "styringssystem" som skulle ivareta prinsippet om fagstyre i en politisert form. Organisasjonsstrukturen, både den formelle og den uformelle, skulle ivareta deres posisjon og gi mulighet til innflytelse.
Årsaken til at medisinerne etter hvert mister grepet på sin styring av helsesektoren og helsepolitikken, skyldes både indre og ytre forhold. I perioden etter Evang ble styringssystemet betraktet som et hinder for politisk styring ovenfra, og det ble utsatt for mer inngripen fra markedet nedenfra. Medikratiet i "systemet Evang" ble også etter hvert preget av de ytre forhold, samt at den totale medisinske kultur og nettverket ble endret. Nettverket i medikratiet ble løsere og kulturen kan synes å ha blitt mer fragmentert.
Andre styringsprinsipper får mer innpass i organiseringen av den sentrale helseforvaltningen, rutinestyret "gjenerobrer" sentralforvaltningen. Direktoratet blir først tatt ut av det indre hierarkiet i departementetet og til slutt lagt ned i 1994 som selvstendig direktorat. "Systemet Evang" ble dermed tilsidesatt fullstendig som styringsmodell og styringssystem i helseforvaltningen. | nor |