| dc.description.abstract | Omsorg - en kvinneinteresse? En analyse av prioriteringer av kommunale omsorgstjenesten og effekten av kjønn
Velferdsstatens fremtid og "offentliggjøringen av reproduksjonen", er blant de mest sentrale tema i norsk politikk. Kombinasjonen av utilstrekkelige tjenestetilbud og forsøk på slanking av offentlig sektor har resultert i påstander om at kvinner har en særskilt interesse i velferdsstatens omsorgstjenesten.
Oppgaven handler om folks prioriteringer av kommunale barnetilsyns- og eldretjenester - omsorgsinteressen, og effekten av kjønn. Hensikten har for det første vært å gi et bilde av i hvilken grad kvinner er mer omsorgsinteresserte enn menn, og finne ut hvilke faktorer som eventuelt medfører interesseforskjeller. For det andre har hensikten vært å linne hvilke forhold som påvirker kvinners omsorgsinteresse, og hvorvidt deres prioriteringer av de kommunale omsorgstjenestene tyder på at omsorgssektoren utgjør en felles kvinneinteresse. Jeg har ønsket å belyse det forhold at kjønn har betydning hva holdningene til omsorgssektoren angår, og at grad av omsorgsinteresse ikke utelukkende har sammenheng med egennytte. Jeg har derfor valgt å fokusere på hva tilhørighet til ulike livssituasjoner har å si for henholdsvis effekten av kjønn og kvinnenes omsorgsprioriteringer.
Basert på en harmoni-/konflikttankegang er analysen koblet opp to perspektiver på holdningsdannelse. Et egeninteresse-perspektiv er valgt på bakgrunn av en antakelse om at folks prioriteringer av kommunale tjenester påvirkes av deres tjenesteavhengighet og livssituasjon. I tillegg til kjønn ble tolv uavhengige variable definert som aktuelle forklaringsfaktorer for dette perspektivet; behovs- og mottakerstatus, alder, sivilstand, utdannelsesnivå, yrkesaktivitet, sektortilknytning, stillingsposisjon, husstandens inntekt, kommunestørrelse, partipreferanse samt holdning til offentlig tjenesteyting. Med bakgrunn i den tverrfaglige kvinneforskningen og denne forskningstradisjonens ulike perspektiver på kjønn, har jeg i tillegg diskutert hvorvidt de uavhengige variablenes betydning for prioriteringene kan ses i lys av et kvinnekultur-perspektiv. Hovedmotivet bak denne tilnærmingen er påstanden om at analyser av effekten av kjønn må ta utgangspunkt i kjønn som et sosialt konstruert fenomen.
Analysens hovedfunn
Først og fremst tyder resultatene på at kjønn påvirker den individuelle interessen for kommunale omsorgstjenesten. Den multivariate analysen avdekket riktignok at variabelen bare har signifikant forklaringskraft med hensyn til variasjonen i barnetilsynsinteressen, men de trivariate sammenhengene gav uttrykk for at kvinner er omsorgsinteresserte i større grad enn menn. I tillegg ble det avdekket at selv om omsorgsinteressen varierer mellom kvinner i ulike livssituasjoner, preges deres prioriteringer også av visse fellestrekk. Valget av såvel egeninteresse- som kvinnekultur-perspektivet viste seg dermed som relevante forklaringsperspektiver når kjønns virkning på omsorgsinteressen studeres.
Analysen viser også at menns omsorgsinteresse først og fremst våkner med deres eget tjenestebehov. Når egen tjenesteavhengighet kom inn i bildet lot det nemlig til at de negative kjønnseffektene forsvant, også ved kontroll for de sosiale, strukturelle og politiske variablene. I institusjonsinteressen dukket det faktisk opp positive effekter av kjønn - tjenesteavhengige menn prioriterer altså alders- og sykehjem mer enn tjenesteavhengige kvinner. Ettersom kvinners større omsorgsinteresse i hovedsak uttrykkes innen de kategoriene som ikke selv har behov og/eller mottar kommunale omsorgstjenesten, kan det derfor se ut til at menns prioriteringer i større grad enn kvinners påvirkes av egeninteresse.
I interessen for eldretjenester ble det også funnet klare indikasjoner på altruistiske prioriteringer - især gjaldt dette institusjonstjenestene, som prioriteres av de fleste. Den enkeltes grad av omsorgsinteresse er altså også motivert av hensynet til andres ve og vel. Medias fokusering på problemene i eldreomsorgen må her antas å være en sterkt medvirkende faktor.
Jeg fant likevel grunn til å tolke analysematerialet dithen at variabelen kjønn demonstrerer en betydelig innvirkning på dannelsen av holdningene til omsorgssektoren. Tendensen i materialet gir dermed grunnlag for å støtte påstanden om at den offentlige omsorgssektoren kan omtales som en kvinneinteresse. | nor |