Strategiske beslutninger foran publikum : en spillteoretisk analyse av betingelser for utbrudd av borgerkrig

Abstract

Borgerkrig modelleres i foreliggende litteratur enten som følge av privat informasjon om aktørenes forventede nytte av krig eller som følge av at myndighetene ikke troverdig kan forplikte seg til en fremforhandlet avtale. Eksisterende modeller overser i stor grad hvordan effekten av at myndighetene gir etter for en intern grupperings krav kan påvirke hvordan andre interne grupperinger forholder seg til myndighetene i fremtiden. Dersom myndighetene gir etter for en intern grupperings krav, kan det føre til at andre interne grupperinger også fremmer krav som myndighetene må forholde seg til.

I denne oppgaven modelleres utbrudd av borgerkrig som en prosess der en intern gruppering først velger mellom å fremme krav eller å akseptere status quo. Dersom den interne grupperingen fremmer krav, kan myndighetene velge mellom å akseptere kravet eller avvise det. Hvis myndighetene avviser den interne grupperingens krav, kan den interne grupperingen velge mellom å gå til krig eller gi opp det fremsatte kravet. Modellen analyseres både i tilfellet der aktørene har fullstendig informasjon om hverandres preferanser og i tilfellet der myndighetene har privat informasjon om sin forventede nytte av krig.

Analysen viser at borgerkrig både kan forårsakes av privat informasjon om myndighetenes forventede nytte av krig og av manglende forhandlingsløsning. Manglende forhandlingsløsning kommer av at myndighetenes publikumskostnad er så stor at det ikke eksisterer krav myndighetene aksepterer som den interne grupperingen foretrekker fremfor borgerkrig. For at det skal bli borgerkrig må den interne grupperingen også foretrekke krig fremfor fortsatt status quo.

En drøfting av modellenes implikasjoner mot resultater fra foreliggende kvantitative studer viser at modellenes implikasjoner er i overensstemmelse med de empiriske funnene, mens resultatene i liten grad er egnet til å si noe om implikasjonenes gyldighet.