Rettferdig fordeling : en analyse av debatten om sosial rettferdighet cEli Feiring

Abstract

RETTFERDIG FORDELING - EN ANALYSE AV DEBATTEN OM SOSIAL RETTFERDIGHET Oppgavens problemstilling er å systematisere en pågående debatt om hvordan prinsipper for rettferdig fordeling av goder som rettigheter, muligheter og velstand bør begrunnes. Debattens utgangspunkt er John Rawls' teori for rettferdig fordeling fra 1971. Rawls argumenterer for et almengyldig rettferdighetsprinsipp som delvis begrunnes med rasjonalistisk beslutningsteori. Rawls blir på den ene side kritisert av blant andre David Gauthier for ikke nok å vektlegge den rasjonalistiske basis for normativ teori. På den annen side kritiseres Rawls av dem som hevder at det ikke er mulig å finne et almengyldig prinsipp for rettferdig fordeling. Fellesskapsorienterte forfattere som blant andre Michael Walzer argumenterer for at rettferdighetsprinsipper er gyldige i den grad et bestemt samfunn deler en oppfatning om prinsippenes gyldighet. Fordi enkeltmennesket ikke kan forstås uavhengig av et fellesskap, er det heller ikke mulig å betrakte prinsipper for rettferdig fordeling som gjenstand for rasjonelt valg i en situasjon som er spesifisert slik at historisk og kulturell arv ikke påvirker valget, hevdes det. På 8O-tallet endrer Rawls sin teori til å gjelde moderne, demokratiske samfunn. Han ønsker å finne et prinsipp som er ment å skulle uttrykke en rettferdighetsoppfatning som deles i av borgere i liberale samfunn. Rawls kritiseres nå av blant andre Brian Barry, som argumenterer for at det bør søkes etter et prinsipp som kan brukes kritisk også overfor ikke-liberale samfunn, men som samtidig avspeiler historisk og kulturell kontekst. Barrys teori fra 1989 er foreløpig siste sentrale bidrag til debatten. Jeg har valgt å systematisere debatten med utgangspunkt i to variabler kalt "gyldighetsområde" og "metodisk tilnærmingsmåte". Variablene er begge gitt to verdier. "Gyldighetsområde" bestemmes som "alment" eller "partikulært". Et alment prinsipp for fordelingsrettferdighet kan forstås som et prinsipp alle mennesker kan enes om, uavhengig av historisk eller kulturell bakgrunn. Et partikulært prinsipp innebærer at prinsippet kun antas gyldig innenfor et bestemt samfunn eller en gruppe av samfunn. "Metodisk tilnærmingsmåte" bestemmes som "subjektivisme" eller "intersubjektivisme". En subjektivistisk tilnærmingsmåte innebærer at prinsippets gyldighet hviler på selvinnlysende sannheter, maktkonstellasjoner eller konvensjoner som ikke avklares ytterligere. En intersubjektivistisk tilnærmingsmåte betyr at det søkes etter et nærmere begrunnet grunnlag for gyldighet. For eksempel bestemmes rettferdighetsprinsippet proseduralt, som utfallet av en nærmere spesifisert valgsituasjon, eller ved en fortolkning av samfunnets felles forståelse av gyldighet. Ved å kombinere variablene lages en enkel typologi i form av en firefelt-tabell som debattens sentrale biddragsytere plasseres innenfor. Forfatterne deler en forstaelse av at gyldighet bør hvile på et grunnlag som ikke kan reduseres til subjektivisme, men divergerer i synet på hvorvidt det er mulig å finne et almengyldig prinsipp for fordelingsrettferdighet og på hvilket grunnlag begrunnelsen bør tuftes. John Rawls' teori fra 1971 og David Gauthiers teori fra 1984 diskuteres som eksempler på en rasjonalistisk, kontraktteoretisk tilnærming. Prinsippet for fordelingsrettferdighet ses som gjenstand for en kontraktinngåelse mellom rasjonelle aktører. Rawls argumenterer for at etiske hensyn bør ivaretas ved å frata aktørene kunnskap om deres evner, anlegg og sosiale status. Gauthier hevder at aktørene bør ha kjennskap til slike forhold og argumenterer for at prinsippet bør bestemmes som utfallet av en forhandling der etiske hensyn ivaretas ved å innrømme aktørene visse grunnleggende rettigheter Michael Walzers teori fra 1983 diskuteres som eksempel på en fellesskapsorientert tilnærming. Walzer hevder at ethvert gode bør fordeles slik fellesskapet finner det best. Ved å fortolke samfunnets felles ideer om gyldige fordelingskriterier Ved en teoretisk analyse av historisk og kulturell arv og en empirisk avdekking av konvensjonelle fordelingsordninger, mener Walzer å finne hvilke prinsipper for rettferdig fordeling som gjelder i USA. Til slutt diskuteres John Rawls' endrede teori fra 80-tallet og Brian Barrys foreløpige teori fra 1989 som eksempler på en kontekstuell tilnærming. Et rettferdighetsprinsipp ses som gjenstand for en avtaleinngåelse mellom borgere i liberale samfunn. Kontekstuelle variable bygges inn i valgsituasjonen slik at historisk og kulturell kontekst avspeiles. Rawls tenker seg at valget av prinsipp foretas av en "kantiansk person" som ses som representant for mennesker i moderne, demokratiske samfunn. Barry argumenterer for at prinsippet bør være gjenstand for en mellomting mellom en diskusjon og en forhandling mellom mennesker som vites å ønske en avtale ingen med rimelig grunn kan nekte å akseptere. Utfallet av en slik situasjon hevdes å være upartisk. Barry mener at alle fordelingsordninger tør tilfredsstille kravet om upartiskhet, men at det finnes mange ulike måter å tilfredsstille kravet på.