Dansk EU-politikk og holdninger til integrasjonsmålet om et føderalt Europa : en analyse av debatten om Maastricht-traktaten 1990-93

Abstract

Dansk EU-politikk og holdninger til et føderalt integrasjonsmål: Debatten om Maastricht-traktaten 1990 -1993 Danskenes nei til Maastricht-traktaten i folkeavstemningen 2. juni 1992 var på mange måter et "kritisk øyeblikk" i europeisk integrasjon. Denne studien er et forsøk på å bidra til økt forståelse for årsakene til dette kritiske øyeblikket i europeisk integrasjon ved å undersøke danske holdninger til integrasjonsmålsetningen om et føderalt EU.

Jeg vil søke å finne svar på følgende underspørsmål: -Hvilke ulikheter finnes mellom aktørene i dansk EU-politikk i synet på et føderalt EU? -Hva forstås med begrepet "føderal" i den danske debatten? -Hvilke deler av det føderale integrasjonsmålet er det størst motstand mot/støtte for? En studie av Danmarks holdning til integrasjonsmålsettingen om et føderalt EU er også interessant i et bredere perspektiv. Målsetningen om et føderalt EU er en blant mange alternative målsetninger for EUs integrasjonsprosess. Men mange av de andre EU-medlemslandene sympatiserer med føderale ideer, og en grundig undersøkelse av Danmarks holdning til et føderalt EU kan avdekke konflikter i den framtidige EU-integrasjonen. Det teoretiske begrepet "føderalt EU" er operasjonalisert i forhold til to ulike retninger i føderal teori, en sentralistisk skole og en desentralstisk skole. På bakgrunn av dette utvikler jeg to dimensjoner for føderal maktfordeling: Et horisontalt maktfordelingsprinsipp om utviklingen av et parlamentarisk tokammersystem, og et vertikalt maktfordelingsprinsipp som innbefatter subsidiaritetsprinsippet og en kompetanseliste som definerer de sentrale kompetanseområdene for både føderalstaten og medlemsstatene. På det grunnlaget har er de ulike meningene som har fremkommet i den danske Maastricht-debatten klassifisert for å finne holdningene til et føderalt EU. Analysen er todelt: En innholdsanalyse av Folketingsdebattene om Maastricht-traktaten for å belyse regjeringen og opposisjonens holdninger, samt en kvantitativ velgerundersøkelse.

Noen resultater: Det går et hovedskillet mellom oppfattelsen av integrasjonen som økonomisk og politisk. I den grad integrasjonen oppfattes som politisk er motstanden mot dette markant større i Danmark. En undersøkelse av velgernes egne standpunkter viser også at motstanderne er mer politisk/ideologisk i sine begrunnelser, mens tilhengerne er mer pragmatiske. Tilhengerne tror ikke EU utvikler seg til en forbundsstat, motstanderen av dansk EU-medlemsskap frykter en slik utvikling. Det er mindre motstand mot lovgivende makt for Europaparlamentet etter føderalistisk mønster, dersom dette spesifiseres i form av et tokammersystem. Det er et sprik mellom denne positive holdningen til Europaparlamentet og den bastante avvisningen - eller ignoreringen - av dette i Folketinget. Dessuten er det et klart flertall for at Europaparlamentet skal få større innflytelse i EU enn det har i dag, noe som det heller ikke fantes støtte for i Folketinget.