| dc.description.abstract | Hovedfokuset i oppgaven er på norske storbyers regionale rolle. Bakgrunnen for fokuset på regionalisering er temaets politiske aktualitet, illustrert gjennom programfestingen av en forvaltningsreform, som blant annet innebærer at fylkeskommunene skal erstattes av større og folkevalgte landsdelsregioner (Soria Moria-erklæringen:kapittel 6). Forslaget fra den rød-grønne Stoltenberg-regjeringen markerer de regionalpolitiske utfordringene og -spørsmålene som preger vår tid. I tråd med den politiske utvikling ellers i Europa, er tanken bak forslaget at det skal bygges opp sterke og handlekraftige regioner. Distriktskommisjonen (NOU 2004:19):85) fremhever at kampen om kapital og arbeidskraft i økende grad vil stå mellom regioner framfor nasjoner. Det regionale nivået har den nødvendige nærheten som gjør at det kan utvikles et funksjonelt samspill mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og myndigheter (ibid).
Seks storbyer utgjør enhetene i denne komparative undersøkelsen og utvelgingskriteriene til grunn for utvalget er definisjonen av en storby i storbymeldingen (St.meld. nr 31(2002-2003):8-9) og utvelgingskriteriene i rapporten Samspill i fem norske byregioner (Hidle m.fl. 2005:2-3). Regionbegrepet i oppgaven har en geografisk utbredelse som favner både storbyregion, fylke og landsdel.
Oppgaven er delt inn i to hoveddeler. Målet med den første delen av oppgaven er å klargjøre hvorvidt storbyene lever opp til rollen som regional motor som de tildeles i flere sentrale offentlige utredninger og meldinger. På tross av kompleksiteten i regional motor begrepet, velger jeg å benytte begrepet som utgangspunkt for undersøkelsens av storbyenes regionale rolle. Fokuset er imidlertid i hovedsak på samarbeidsdimensjonen i motorrollen. Med utgangspunkt i indikatoren `storbyens omfang av regionalt samarbeid` og en typologi for regionalt samarbeid (samarbeidsform, geografisk nivå og innhold), og på basis av eget innsamlet datamateriale, har jeg utledet resultater som kan antyde hvorvidt norske storbyer fungerer som regionale motorer.
Min oppfatning, på bakgrunn av resultatene presentert, er at samtlige av de seks storbyene i større eller mindre grad, ivaretar en rolle som regional motor. Det er imidlertid både likheter og forskjeller mellom storbyene med henhold til hvordan de ivaretar rollen. Hovedtrekkene i typologien for landet som helhet, bekrefter til en viss grad variasjonen i storbyenes regionale motorrolle. Typologien viser et tydelig og interessant mønster i det regionale samarbeidet for norske storbyer gjennom de to verdikombinasjonene med høyest frekvens. Samarbeid på landsdelsnivå domineres av den minst forpliktende samarbeidsformen samråd/samordning og har nærings-og regional utvikling som hyppigste formål, mens samarbeid på storbyregionnivå domineres av den mest forpliktende samarbeidsformen samkjøring og har tjenesteproduksjon som hyppigste formål. På basis av disse empiriske observasjonene er det fristende å antyde generelle sammenhenger i norske storbyers regionale samarbeid.
Fokuset i den andre hoveddelen er på forklaringsfaktorer/uavhengige variabler, som kan ha betydning for storbyenes ivaretakelse av rollen som regional motor. Kartleggingen i den første hoveddelen påvirker hovedfokuset her. Dette medfører en avgrensing til kun et av elementene i typologien for omfanget av regionalt samarbeid; samarbeidets geografisk nivå, nærmere bestemt landsdelsnivået. Ulike teoretiske perspektiver og hypoteser for å forklare storbyenes adferd, forstått som storbyens omfang av samarbeid på landsdelsnivå, presenteres innledningsvis i denne delen.
På bakgrunn av de teoretiske perspektivene, den komparative analysen av storbyenes verdier på forklaringsfaktorene og storbyenes egen rangering av forklaringsfaktorenes relevans, fremheves `måloppnåelse og samarbeid`og `entreprenører/ildsjeler` som mulig relevante faktorer i forbindelse med storbyenes omfang av samarbeid på landsdelsnivå. `Storby-/ABS-regionens utstrekning`, `infrastruktur og transporttilbud; regionens tilgjenglighet`, `regionalstruktur`og `parti-politisk flertall/flertallskonstellasjon` fremheves også.
Videre antar jeg at følgende verdier på de seks nevnte forklaringsfaktorene kan bidra til et betydelig omfang av samarbeid mellom storby og landsdel: Erkjennelse av gjensidig avhengighet mellom by og landsdel, entreprenører/ildsjeler for samarbeid på landsdelsnivå, storbyregion med kommuner fra mer enn en fylkeskommune, høy tilgjengelighet i regionen, unipolar regionalstruktur og parti-politisk flertall `for innføring av landsdelsregioner i storbykommunene. | nor |