Sveriges eller svenskenes EU? : hvordan debatten om ratifikasjonsprosedyrer for forfatningstraktaten avspeiler ulike oppfatninger av EU

Abstract

Den svenske regjeringens avgjørelse om å ikke legge EUs forslag til grunnlov for Europa ut til folkeavstemning, skapte mye debatt om valget av ratifikasjonsprosedyre for forfatningstraktaten i Sverige. Befolkningen oppfattet tydeligvis dokumentet som langt mer konstitusjonelt enn regjeringen, og mange krevde derfor en prosedyre som involverte folket direkte.

I denne oppgaven er denne prosedyredebatten benyttet som en mulighet til å se på ulike oppfatninger av EUs legitimitet. I oppgavens første del presenteres hele spekteret av teoretisk mulige prosedyrer fra et europeisk perspektiv – fra avstemninger i medlemsstatenes regjeringer, til en all-europeisk folkeavstemning. Dette systematiseres i en analytisk modell, for å kartlegge hvilke oppfatninger av EU de ulike prosedyrene kan være uttrykk for. Det danner seg da et mønster der de mest ”demokratiske” prosedyrene reflekterer oppfatninger av EU som noe langt mer enn kun et samarbeid mellom stater.

Denne modellen testes så mot en analyse av den svenske debatten om ratifikasjonsprosedyren. Ved å gå gjennom et utvalg av debattens innspill danner det seg et bilde hvor forkjemperne for parlamentarisk avstemning omtaler EU som et funksjonelt samarbeid mellom stater, hvis legitimitet bygger på de resultatene unionen produserer. Forkjemperne for folkeavstemning omtaler på sin side EU som en overnasjonal, føderal enhet, som er avhengig av direkte demokratisk legitimitet. Dette danner grunnlaget for å hevde at prosedyredebatten i Sverige ikke kun er et uttrykk for aktørenes strategiske vurderinger, men også reflekterer deres underliggende oppfatning av EUs legitimitet.