Abstract
Sammendrag:
I oppgaven rettes fokus mot en gruppe kommuner som i fellesskap ønsker å iverksette et IKT-prosjekt. Debatten om elektronisk forvaltning og demokrati, og andre tematisk beslektede studier, vil danne bakteppet for det som er denne oppgavens tema; ”Iverksetting av et interorganisatorisk IKT-basert samarbeidsprosjekt i kommunal sektor”. Oppgaven er en case analyse av et samarbeid mellom to norske og to svenske kommuner i grenseregionen mellom Norge og Sverige. Studien baseres på offentlige organisasjoner, og derfor vil jeg velge
å hovedsakelig benytte teori som har hatt offentlige organisasjoner somstudieobjekt.
IKIT-prosjektet inngår som en del av EUs interreg system med fokus på
samarbeidsprosjekter mellom kommuner i grenseregionen. Sarpsborg, Fredrikstad, Uddevalla og Trollhättan kommune deltok i prosjektet.
Prosjektet ble initiert av prosjektkoordinator fra Uddevalla. Hun utarbeidet prosjektbeskrivelsen i samarbeid med prosjektkoordinator i Sarpsborg. Den formelle oppstarten for Interkommunal IT-prosjektet (IKIT) var søknaden til EUs regionale utviklingsfond, den 06. oktober 2001. Uddevalla fikk status i prosjektet som primærkommune. Hovedansvar for prosjektet ble på svensk side lagt til Uddevalla og
på norsk side til Sarpsborg.
Formålet med denne analysen er å sammenligne iverksettingsprosessene i de fire ulike kommunene som deltok i IKIT-prosjektet.
Problemstillingen deles i to. I kapittel 3 og 4 tar jeg sikte på å kartlegge eventuelle ulikheter i grad av iverksetting i de ulike kommunene.
Problemstillingen nr. 1 lyder derfor:
”I hvilken grad finnes det ulikheter i grad av iverksetting i de ulike kommunene?”.
Deretter ønsker jeg å kartlegge hvilke forklaringsfaktorer som kan forklare de eventuelle ulikheter i grad av iverksetting. Problemstillingen nr. 2 blir derfor:
”Hvilke faktorer kan forklare forskjellene i iverksetting mellom de fire kommunene?”.
Det spesifikke ved IKIT sett i et iverksettingsperspektiv er at det skjer i et nettverkssamarbeid mellom fire ulike kommuner (organisasjoner). Da jeg er ute etter å forklare variasjon i kommunenes iverksettings egenskaper, indikert ved tre ulike
prosjektaktiviteter, er det kommunene som her oppfattes som aktørene(representert ved sine ansatte). Dette betyr at nettverksperspektivet inkluderes i analysemodellen av iverksettingsprosessen.
For å besvare problemstillingen vil jeg kort gjøre rede for hovedretningene innen iverksettingsstudier, for så å formulere en tilpasset iverksettingsmodell. Modellen vil utformes på grunnlag av de forklaringsfaktorene som jeg antar best vil kunne forklare ulikheter i grad av iverksetting i dette aktuelle samarbeidsprosjektet. Deretter vil jeg gi en beskrivelse av prosjektideene (målsetninger og intensjoner), prosjektorganisasjonen, samt prosessmål og milepæler, som lå til grunn for IKIT-prosjektet. I kapittel 4 vil jeg beskrive grad av iverksetting i de fire kommunene. I analysedelen i kapittel 5 vil jeg sette forklaringsvariablene opp mot de empiriske funnene, og vurdere i hvilken grad de valgte faktorene faktisk er gode forklaringsvariabler for å forklare ulikheter i iverksetting mellom de fire kommunene. Til sist vil jeg sammenligne funnene i dette caset med funnene som har kommet frem i studier foretatt av Statskonsult og Høie.