| dc.description.abstract | Valg av nye kommunale styringsmodeller en studie av reorganiseringsprosessene i to kommuner
Den reorganiseringsrunden som nå pågår for fullt i kommunesektoren, ser i økende grad ut til å stille tradisjonelle erfaringer på prøve. Fra å være mer eller mindre passive adopterere av sentralt initierte løsninger, ser det nå ut til at den enkelte kommune selv ønsker å påvirke egen organisasjonsmodell. Nyere forsøk innen kommunal organisering viser at hovedutvalgsmodellen som tidligere har vært nærmest enerådende, nå utfordres av nye organisasjonsmodeller. Det er svært mange kommuner som rapporterer at de har tenkt å foreta reorganiseringer i løpet av de nærmeste årene. Det kan virke som om den enkelte kommune har økt sin kompetanse på området, og i større grad ser organisering som et virkemiddel for bedre styring.
Hittil har imidlertid et fellestrekk ved omstillingsarbeid i kommunene vært den store uklarheter som hersker. Det har både vært uklart hva omorganiseringsprosjektene i kommunene springer ut fra, hva de skal dreie seg om, og hva som søkes oppnådd. Erfaringer fra pilotkommuneprosjektet (Kommunenes Sentralforbund), viser at kommunene bare i begrenset grad valgte de foreslåtte idealløsningene. Kommunene foretok i større grad en seleksjon av elementer fra flere alternative modeller, og satte disse sammen til egne «hybrider». Til nå har undersøkelser av kommunale reorganiseringsprosseser bare i begrenset grad inneholdt kartlegging av årsakene bak kommunenes ulike prioriteringer i reorganisenngsprosessene.
Med utgangspunkt i den utviklingen som kort er skissert ovenfor, søkes det i denne studien en forklaring på kommuners ulike valg av nye organisasjonsmodeller. Formålet med denne studien er å identifisere mulige drivkrefter, eller inndytelsesrelasjoner som kan forklare kommunenes seleksjon av ulike elementer som til sammen utgjør de nye styringsmodellene.
På bakgrunn av to utvalgte kommuners reorganiseringsprosesser7 undersøkes det om valg av organisasjonsmodeller kan forstås ut fra instrumentelle drivkrefter, eller om en ren motelogikk kan tenkes å være utslagsgivende for beslutningsprosessen. Oppgavens problemstilling søkes altså besvart ut fra to organisasjonsteoretiske perspektiv. Det første er et instrumentelt perspektiv, hvor aktørene står sentralt og beslutningene følger en såkalt mål-middel rasjonalitet. Det andre perspektivet inngår i ny-institusjonell en såkalt mål-middel rasjonalitet. Det andre perspektivet inngår i ny-institusjonell teori, og kalles myte- eller moteperspektivet. Ut fra teoriene utledes det to hypoteser.
Reorganiseringsprosessene i utvalgskommunene foretas på eget initiativ, og delvis ut fra lokale problemer. Likevel virker det som om kunnskapen omkring hva endringene skal bestå i er liten. Dette åpner for påvirkning utenfra i form av autoritativt press fra sentrale hold, og normativt press fra andre kommuner. Resultatet for begge kommuner er «blandingsmodeller» hvor definerte behov til en viss grad gjenspeiles, og hvor mange såkalte «moderne» organisasjonselementer er representert. Man ser at det er foretatt en seleksjon av elementer fra enkelte idealmodeller, i tillegg til at visse «management-ideer» har fått innpass.
Analysene i studien viser at begge hypotesene får støtte i ulike faser av prosessene. For enkelte faser dominerer inntrykket av instrumentell atferd, mens det i andre deler av prosessen identifiseres påvirkning fra institusjonelle omgivelser. Analysene viser imidlertid at prosessene ikke kan defineres som henholdsvis instrumentell eller mytedominert. Elementer fra flere modeller settes sammen til særegne hybrider, og kommunene fremstår dermed som såkalte «multistandardorganisasjoner».
Ved å sette aktørene i fokus, bygges det bro mellom et myte/- moteperspektiv og et interesseaspekt. Denne oppgaven viser at dette tilsynelatende har noe for seg, gjennom muligheten dette gir for å utvide forklaringsrommet for drivkrefter og innflytelsesrelasjoner i kommunale reorganiseringsprosesser. Bl.a. bekrefter denne studien tidligere undersøkelser av innleide konsulenter som viktige formidlere av organisasjonselementer ovenfor kommunene. Kommunene er videre sammensatt av bevisste aktører som både velger organisasjonsmodeller ut fra definerte behov, egeninteresse og på bakgrunn av en motelogikk. Oppfatningen av kommunene som passive tilpassete av sentralt initierte løsninger bør dermed modifiseres. | nor |