Abstract
At vi lever i et flerkulturelt samfunn har blitt et mantra i offentlig debatt de senere årene og politikkutforming for det som defineres som et "velfungerende flerkulturelt samfunn" er i vekst. I denne masteroppgaven analyserer jeg hvordan dette økte fokuset på flerkultur har satt sitt preg på likestillingspolitikken i Norge, Sverige og Danmark - de skandinaviske (og nordiske)landene beskrives ofte som verdensmestere i likestilling med offentlig politikk for å utjevne uønskede kjønnsforskjeller høyt på agendaen. Hvordan forholder så disse tre landenes likestillingspolitikk seg til det flerkulturelle premisset? Er det mulig å snakke om en flerkulturell likestillingspolitikk i Skandinavia? For å svare på dette spørsmålet har jeg analysert hvordan flerkultur representeres i de danske, svenske og norske regjeringenes likestillingspolitiske redegjørelser til parlamentene mellom 2000 og 2005, samt den parlamentariske behandlingen av disse tekstene. Analysen avdekker for det første store forskjeller mellom landene når det gjelder likestillingspolitikkens prioritet generelt - både i Sverige og Danmark leveres slike redegjørelser til parlamentet med jevne mellomrom, mens det for Norges del ikke har vært gjort siden 1999. Derfor er det også vanskeligere å si noe om flerkulturens plass i den norske likestilingspolitikken, sammenlignet med den danske og svenske. Et viktig fellestrekk er uansett at det i alle landene formidles en bekymring overfor situasjonen til (særlig unge) kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn, men det varierer noe hvilke aspekter som vektlegges i de tre landene. De viktigste forskjellene har med graden av politisering å gjøre, altså hvor stor oppmerksomhet dette vies og hvordan problemet diagnositeres og forstås.