Internasjonale prosesser og nasjonale reformforsøk : landbruksdepartementet og jordbrukssektoren 1989-1996-

Abstract

Internasjonale prosesser og nasjonale reformforsøk - Landbruksdepartementet og jordbrukssektoren 1989 - 1996 Utgangspunktet for studien er spørsmål forbundet med institusjonell dynamikk; hvordan endres offentlige institusjoner, og hvordan responderer de på endringer og utfordringer i omgivelsene? Perioden 1989-96 var en turbulent tid for norsk forvaltning. Internasjonale prosesser knyttet til GATT, EØS og EU var en sentral del av den politiske hverdag og utfordret institusjonenes tilpasningsevne. Samtidig pågikk det nasjonale reformprosessen rettet mot offentlig sektor. Forvaltningen måtte dermed forholde seg til store endringer i og impulser fra både nasjonale og internasjonale omgivelser. Temaet for denne studien er i hvilken grad en del av forvaltningen, Landbruksdepartementet, har tilpasset seg til utviklingen i omgivelsene, og hvordan en eventuell transformering av institusjonen og av sektoren den opererer innenfor kan forstås. Jeg har kategorisert reformene og endringene i jordbruket under to hovedprosesser; en internasjonaliseringsprosess og en desegmenteringsprosess. På bakgrunn av en historisk gjennomgang hevder jeg at Landbruksdepartementet har operert i en relativt lukket sektor, hvor betingelsene for segmentering har vært oppfylt, og hvor internasjonale impulser har spilt en begrenset rolle. I perioden 1989-96 har det så, på mange nivåer, oppstått et endringspress rettet mot sektoren. I forsøket på å øke forståelsen av endringsprosessene har jeg anvendt teoretiske perspektiver fra tre nivåer: mikro (enkeltaktører), meso (institusjonelle faktorer) og makro (omgivelsene). På grunnlag av de empiriske funnene har jeg kommet fram til at forklaringsfaktorer på alle disse nivåene kan bidra til å øke forståelsen av reformprosessene i jordbruket. I perioden 1989-96 har rommet for politisk styring og reformvirksomhet vært relativt stort, og Landbruksdepartementet og jordbrukssektoren har gjennom endringsprosessene samlet blitt mer internasjonalt orientert samtidig som det har skjedd endringer i betingelsene for segmentering. Internasjonaliseringsprosessen og desegmenteringsprosessen har vært uttrykk for at sektoren i større grad har blitt "åpnet" for impulser utenfra.