| dc.description.abstract | Kommunal innovasjon i lys av ny kommunelov
Hovedoppgaven er en del av prosjektet «Brukere, betalere, borgere - den enkeltes forhold til kommunen» ledet av Lawrence Rose. Prosjektet ble etablert i 1991 i forbindelse med et større forskningsprogram om "Norske kommuner i lys av europeiske utviklingstendenser". Programmet gjennomføres i regi av Norges råd for anvendt samfunnsforskning (NORAS), som siden 1993 er blitt en avdeling under Norges Forskningsråd (NFR).
Tematisk tar hovedoppgaven utgangspunkt i fenomenet innovasjon, i betydning organisatoriske endringer med hjemmel i ny kommunelov av 1.1.1993 som er besluttet gjennomført i den enkelte primærkommune. Konkret viser begrepet innovasjon i denne undersøkelse til beslutninger om gjennomføring av strukturelle og/eller prosessuelle organisatoriske elementer. I et helhetlig samfunnsmessig perspektiv kan den nye kommunelov sees som et uttrykk for en desentralisert reformstrategi fra statens side, innen rammen av den statlige fornyings- og moderniseringspolitikk. Et sentralt formål ved den nye lovgivning var å gi de kommunale institusjoner en formell frihet til å organisere egen virksomhet, for derigjennom å inkludere det kommunale forvaltningsnivå i arbeidet med å gjøre de offentlige institusjoner mer tilpasset endringer i omgivelsene. I lys av oppgavens tematiske forankring vil den kommunale innovasjonsaktivitet kunne sees som en respons til den statlige reformstrategi.
Primært har undersøkelsen til formål å avdekke trekk ved den enkelte kommune som kan forklare variasjoner i omfang av innovasjonsaktivitet kommunene i mellom i årene etter ikrafttredelsen av ny kommunelov. Undersøkelsen tar teoretisk utgangspunkt i en rasjonell forståelse av kommunal endring og de kommunale beslutningsprosesser, og tilnærmer seg kommunal innovasjon ut ifra innovasjonsteoretisk forklaringsmodell bestående av elementer fra organisatorisk teori, politisk teori, samt sosio-økonomiske forklaringsfaktorer. Sentralt i den teoretiske tilnærming står antagelsen om at organisasjoner utvikles via bevisste strategiske og rasjonelle valg foretatt av den kommunale ledelse. Ut ifra valg av teoretisk tilnærming og det tilgjengelige empiriske datamateriale er undersøkelsene problemstilling eksplisitt:
«Kommunal innovasjonsatferd betinges av trekk ved den enkelte kommunes institusjoner, samt trekk ved det sosiale system innen kommunens geografiske grenser.»
Studiets hovedhypotese er at kommunal innovasjonsatferd betinges av den interne kommunale endringskapasitet. Begrepet endringskapasitet omfatter følgende indikatorer: identifisering av endringsbehov i kommunen, samt kommunens evne og vilje til endring. Undersøkelsens innovasjonsteoretisk forklaringsmodell danner basis for å avlede antagelser om sammenheng mellom gitte trekk ved kommunen og det kommunale innovasjonsmønster. Undersøkelsens hypoteser testet empirisk ved bruk av kvantitative opplysninger innhentet fra flere selvstendige informasjonskilder. Nærmere bestemt baserer undersøkelsen seg på opplysninger innhentet fra prosjektet «Brukere, betalere, borgere - den enkeltes forhold til kommunen», Norsk institutt for by- og regionsforskning, samt Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste. Undersøkelsens tallmateriale utgjør i all hovedsak landsomfattende opplysninger på kommunalt nivå. Tidsmessig relateres analysen til perioden 1994-1996.
Det viser seg empirisk at kommunene faktisk varierer m.h.t. omfang av innovasjon. Kommunene har m.a.o. benyttet seg av muligheten til organisatoriske endringer som ligger i lovgivningen, og kan i så måte anses som å ta sin del av ansvaret for utviklingen av det offentlige forvaltningsapparat innen rammen av den moderne velferdsstaten. Imidlertid viser det seg at den innovasjonsteoretiske modell har en lav forklaringskraft for variasjoner i kommunalt innovasjonsmønster i den aktuelle periode. Modellens lave forklaringskraft er hovedsakelig fortolket som et uttrykk for at undersøkelsene teoretiske forankring ikke gir det best mulige bilde av organisasjonsendringer etter ikrafttredelse av ny kommunelov. Det mest fremtredende innovasjonsfremmende trekk er identifiseringen av et problem- og/eller interessereltatert behov for endring. Forklaringsfaktorer som relaterer seg til den enkelte kommunes evne til endring viser seg i mindre grad av kunne forklare omfang av innovasjon. I lys av den manglende empiriske støtte til forståelsen av den enkelte kommunes endringsprosess som rasjonell og betinget av interne kommunale karakteristika, vil det kunne reises spørsmål om hvorvidt den desentraliserte reformstrategi kan sies å gjøre den enkelte kommunes forvaltningsorganer mer tilpasset lokale omgivelser. Imidlertid vil den korte tid som har gått fra lovens ikrafttredelse til gjennomføring av undersøkelsen medføre at det bør utvises forsiktighet ved fortolkningen av de empiriske funn som effekter av den endrede statlige reformstrategi. | nor |