"I modellkommunens ånd" : - En presentasjon og drøfting av modellkommuneforsøket i Sørum som endringsstrategi for kommunal fornyelse.

Abstract

Norske kommuner har i de siste 20 årene blitt kritisert for å være ineffektive, og for å være lite i stand til å endre seg. Som svar på dette har flere kommuner valgt å privatisere og/eller konkurranseutsette tjenestene sine. For de kommuneansatte er dette en trussel mot arbeidsplassene, og Norsk kommuneforbund har derfor lansert "Modellkommuneforsøket" som en alternativ kommunal endringsstrategi. Modellkommuneforsøket kjennetegnes ved at medarbeidere som jobber direkte i forhold til brukere av de kommunale tjenestene, skal drive endringsarbeid med sikte på effektivisering og kvalitetsforbedring av tjenestene. Til gjengjeld skal privatisering eller konkurranseutsetting ikke være et tema i prosjektperioden.

Denne studien tar for seg Modellkommuneforsøket i Sørum kommune. Sørum er en av i alt tre kommuner som til nå har gått i gang med et modellkommuneforsøk. Prosjektet i Sørum ble gjennomført i perioden 1.1.1998 til 31.12.2001, og var et samarbeid mellom Sørum kommune, Norsk kommuneforbund, og Sørum kommunale forening.

I denne studien har det blitt stilt spørsmål om hvorvidt Modellkommuneforsøket slik det har fremstått i Sørum kan sees på som en hensiktsmessig endringsstrategi. For å svare på dette spørsmålet har noen av modellkommuneprosjektene i Sørum blitt analysert. Gjennom å se på sammenhengen mellom måten de forskjellige prosjektene har blitt organisert på, og hvilke resultater de har fått, har målet vært å kunne si noe om Modellkommuneforsøket og dets hensiktsmessighet som endringsstrategi.

Når det gjelder organisering er alle prosjektene som er blitt analysert preget av et ønske om å involvere medarbeiderne i endringsarbeidet. Prosjektene varierer imidlertid med hensyn til i hvilken grad lederne deltar i prosjektene. Et hovedfunn fra prosjektene er at prosjekter som er i stand til å kombinere involvering med god styring, og hvor også lederne har en naturlig plass, er i stand til å få bedre resultater enn prosjekter drevet av medarbeiderne. Når det gjelder type resultat virker det som lederstyrte prosjekter generer prosjekter som i større grad enn medarbeiderdrevne prosjekter er fokusert på objektive indikatorer og effektivitet. Medarbeiderdrevne prosjekter ser til gjengjeld ut til å skape bedre forutsetninger for økt individuell og organisasjonsmessig endringsevne. Gjennom at "vanlige medarbeidere" får erfaring med å drive endringsarbeid skapes læring og engasjement i forhold til å utvikle tjenestene.

På bakgrunn av disse funnene kan det konkluderes med at Modellkommuneforsøket forstått som medarbeiderinitiert og -styrt endring ikke ser ut til å være en hensiktsmessig endringsstrategi som tiltak for å få en effektivisering av tjenestene. Bottom-up tilnærmingen virker imidlertid gunstig som strategi for individuell og organisasjonsmessig endringsevne.

Når det gjelder resultater for kommunen som helhet virker det som om prosjektet har vært hemmet av for lite avklaring i forkant med hensyn til ledernes rolle i forsøket. I flere tilfeller ser det ut til at sterk vektlegging av at medarbeiderne skulle drive Modellkommuneforsøket har ført til at lederne har "meldt seg ut". Etter hvert ble ledernes stilling i prosjektet styrket. Det virker imidlertid fortsatt som om et hovedproblem ved Modellkommuneforsøket som endringsstrategi er en manglende organisatorisk kobling mellom innovative grupper med sterk medarbeiderrepresentasjon, og det ordinære hierarkiet i kommunen representert ved resultatansvarlig leder. Når Modellkommuneforsøket samlet sett likevel får en positiv vurdering, er dette på grunn av dets evne til å skape læring hos både individer og organisasjonen som helhet. Læring henger tett sammen med mulighet til å gjøre seg erfaringer, og organiseringen Modellkommuneforsøket legger opp til har helt klart skapt slike muligheter.