Omstillinger i televerket : en analyse av beslutningsprosess og iverksetting ved televerkets overgang fra forvaltningsbedrift til statlig aksjeselskap

Abstract

Inger Johanne Zimmermann "OMSTILLINGER I TELEVERKET" "-En analyse av beslutningsprosess og iverksetting ved Televerkets overgang fra forvaltningsbedrift til statlig aksjeselskap."

Oppgavens siktemål er å fortolke en lengre utviklingsprosess i det norske Televerket, ved hjelp av ulike teoretiske perspektiver som kaster lys over organisatoriske endringsprosesser. Hensikten med analysen har vært å oppnå innsikt i hvilke av de teoretiske perspektiver som best kan forklare den utviklingsprosess virksomheten har vært igjennom de siste år. Nærmere bestemt dreier dette seg om et skifte av overordnet tilknytningsform - omdannelsen av forvaltningsbedriften Televerket til det statlige aksjeselskapet Telenor A/S. Jeg har studert utviklingen gjennom to ulike faser. Først den beslutningsprosessen som ledet til at Televerket skiftet tilknytningsform. Siden gikk jeg inn i en konkret iverksettingsprosess av den vedtatte reformen, innføringen av et nytt regelverk for ansettelser.

Analysens problemstilling om hvilke hovedtrekk som karakteriserte beslutningsprosessen og iverksettingen, er fra starten av underbygget av fire underspørsmål. Spørsmålene er nært koblet opp til mitt teoretiske utgangspunkt, et instrumentelt perspektiv, et institusjonelt og et omgivelsesperspektiv. Problemstillingen med de underliggende spørsmål er søkt besvart gjennom analysen der den empiriske prosessen er belyst ved hjelp av de ulike teoretiske betraktningsmåter.

Når det gjelder den metodiske innfallsvinkel, er denne studien basert på kvalitativt datamateriale. Jeg har anvendt skriftlig materiale i form av offentlige dokumenter, aviser, møtereferater, Televerkets interne tidsskrifter. I tillegg har jeg utført informantintervjuer med sentrale personer innenfor organisasjonen.

Som et hovedfunn i analysen er det til tross for et komplekst empirisk bilde, et hovedinntrykk av prosessforløpet gikk sterkt i tråd med det instrumentelle perspektiv. En beskrivelse av de to sammenhengende fasene som preget av hierarkisk styring og kontroll, gir altså den mest dekkende beskrivelse som et overordnet bilde.

Særlig virker iverksettingen som en prosess gjennomført sterkt i tråd med designperspektivets hovedprinsipper. Inntrykket er nok en viktig pekefinger, likevel må vi være oppmerksomme på at analysens avgrensning til å omhandle endringer i formelle retningslinjer på ansettelsestiden, kan ha ført til en utelatelse av sentrale styringsproblemer, stridsområder eller verdimessig friksjon.

Ytterligere mener jeg å ha observert et nyansert bilde, dersom vi beveger oss utover det "instrumentelle hovedinntrykk". Problemstillingens spørsmål om prosessen var preget av konflikt og tautrekking, motstand fra institusjonelle uformelle verdier samt påvirkning fra mekanismer i omgivelsene, har også vært dekkende for mitt empiriske materiale.

Videre har jeg i denne analysen forsøkt å kaste lys over hvorvidt iverksettingen av de nye formelle retningslinjene for ansettelser, for Televerkets del representerer et brudd med "partsmodellen". Modellen er dekkende for hvordan rekruttering skjer til den norske sentraladministrasjonen, og innebærer at tjenestemenn har deltakelsesrett og innflytelses-muligheter ved ansettelser.

Mine empiriske observasjoner på dette området kan tale i flere retninger. På den ene siden er det et klart inntrykk at de nye prosedyrene bryter med trenden i den norske forvaltningen når det gjelder de ansattes medbestemmelse. Det eksisterer ikke lenger noen form for konsultasjon av medarbeiderne på dette området. Informantene ga inntrykk av at dette er et stort savn.

På den annen side er det mulig å danne seg et inntrykk ut fra det empiriske materialet som taler i retning av at medbestemmelsen som springer ut fra tjenestemannsloven er mer symbolsk enn reell. Samtidig har den nåværende aksjeloven punkter som gjør at de ansatte fortsatt kan utøve innflytelse, om enn på andre områder enn ved rekrutteringssaker. Det er mulig at innflytelsen nå er konsentrert rundt andre saksområder enn tidligere.