| dc.description.abstract | EF`S AUDIOVISUELLPOLITIKK
FJERNSYNET SOM ØKONOMISK VARE OG KULTURFORMIDLER
Oppgaven setter fokus på den politiske prosessen bak utformingen av EFs audiovisuelle politikk og på EF som aktør i denne prosessen. Den audiovisuelle politikken er ikke bare interessant for sitt innhold, den er også ett av de beste eksemplene på den politiske debatten som lå under - spørsmålet om EFs kulturelle kompetanse. Utformingen av EFs audiovisuelle politikk var preget av motsetningsforholdet mellom økonomiske og kulturelle interesser, og motsetninger mellom nasjonalt og europeisk nivå. Oppgavens problemstilling er: Hvilket motsetningsforhold gjorde seg gjeldende i utformingen av EFs audiovisuelle politikk? Implisitt i denne problemstillingen ligger også spørsmålet om hvordan EF kunne utforme en egen audiovisuell politikk uten å ha formell kulturell kompetanse.
Fjernsynet er både en økonomisk vare og en kulturformidler, og dette mediets sammensatte karakter innebærer at den audiovisuelle politikken både kan klassifiseres som kulturpolitikk og industripolitikk. Innenfor medieteori har fjernsynet blitt betegnet som en kulturindustri.
På 80-tallet skjedde det store endringer i mediastrukturen i Europa, og dette var noe av bakgrunnen for at EF engasjerte seg i den audiovisuelle sektoren. Den teknologiske utviklingen åpnet for fjernsynssendinger over nasjonale grenser via satellitt og kabel. Sammen med dereguleringer på nasjonalt nivå og en rask økning i antall private kommersielle fjernsynskanaler, førte dette til en situasjon med nye mediepolitiske utfordringer, ikke minst på overnasjonalt nivå.
Innenfor EF så man behovet for reguleringer på europeisk nivå, og EFs audiovisuelle politikk ble en del av prosjektet med det indre marked. Bak EFs ønske om et europeisk audiovisuelt marked lå det økonomiske interesser. Det var behov for å styrke den audiovisuelle industrien i Europa for å ta opp konkurransen med amerikanske programmer og filmer og japansk audiovisuelt utstyr. Men det lå også kulturelle motiver bak EFs audiovisuelle politikk, hvor man anså at fjernsynet også kunne ha en identitetsskapende rolle på europeisk nivå og dermed bidra til fortgang i integrasjonsprosessen.
I oppgaven drøftes prosessen med utarbeidelsen av EFs fjernsynsdirektiv som ble vedtatt i 1989. Denne prosessen var preget av motsetningsforholdet mellom økonomiske og kulturelle interesser, noe som skapte konflikt mellom EF-kommisjonen og Parlamentet, mellom ulike medlemsland, mellom EF-nivå og nasjonalt nivå og mellom USA og EF. Oppgaven tar også for seg Media-programmet som et eksempel på subsidiaritetsprinsippet i praksis, et prinsipp som er blitt grunnleggende for EFs handling innenfor kulturområdet.
Metodisk kan oppgaven klassifiseres som en policy-analyse med offisielle dokumenter som primærkilder. Disse blir kombinert med sekundærlitteratur som i første omgang er kommentarer og analyser med en kritisk tilnærming til det offisielle materialet. Studien ser på perioden 1984 til 1993.
EF ble i stor grad kritisert for å ha en økonomisk tilnærming til den audiovisuelle politikken og for å behandle fjernsynet som en økonomisk vare. Den kulturelle dimensjonen ble ikke godt nok ivaretatt i følge Parlamentet og flere medlemsland, bl.a. Danmark. I forbindelse med det indre marked la EF en økonomisk definisjon til grunn for sin audiovisuelle politikk, men i GATT-forhandlingene valgte EF å definere film og fjernsyn som kultur, som dermed kunne unntas GATT-bestemmelsene om ikke-diskriminering innenfor internasjonal handel. Dette førte til stor motstand fra USA som har en stor eksport av film og fjernsynsprogrammer til det europeiske marked.
EF ble også kritisert for å legge et for enkelt syn til grunn når de betraktet fjernsynet som en identitetsskapende faktor på europeisk nivå. Selv om det finnes medieteoretiske bidrag som bygger oppunder en slik påstand når det gjelder fjernsynets integrerende rolle på nasjonalt nivå, ble det hevdet at man ikke uten videre kunne trekke denne slutningen når det gjaldt europeisk nivå. Dette er et aktuelt tema innenfor medieforskning idag. | nor |