Pressens politiske funksjoner : kanal for informasjon, selvstendig aktør eller forum for debatt? : en innholdsanalyse av fire riksavisers omtale av Stortinget

Abstract

"PRESSENS POLITISKE FUNKSJONER: KANAL, AKTØR ELLER FORUM FOR DEBATT? EN INNHOLDSANALYSE AV FIRE RIKSAVISERS OMTALE AV STORTINGET".

Med utgangspunkt i en kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse har jeg i denne oppgaven undersøkt pressens funksjoner som informasjonskanal, selvstendig aktør og forum for debatt. Det empiriske materialet omfatter utvalg av Stortingets plenumsforhandlinger i 1974, 1984, 1992 og 1995 og omtale av forhandlingene i samme periode i avisene VG, Dagbladet, Aftenposten og Arbeiderbladet. Det foreligger 2335 klassifiserte artikler. Stortingets dagsorden er etablert som sammenlikningsgrunnlag eller standard for vurdering av innholdet i avisene. Denne tilnærmingen har gjort det mulig å sammenlikne avisenes faktiske innhold med deres tilgjengelige kildemateriale. Ut fra en normativ-empirisk tilnærming har jeg også foretatt en vurdering av pressens funksjoner på bakgrunn av de normer som er beskrevet.

Studien viser at pressen er svekket som kanal for informasjon om Stortingets debatter og beslutninger. Spesielt er omtalen av Stortingets generelle debatter; dvs. trontale-, finans- og utenriksdebatter redusert. Dette svekker Stortingets symbolske funksjoner og mulighet til å fungere som en sentral debattarena i samfunnet. Videre fremgår det av materialet at omtalen av den formelle beslutningsprosessen i Stortinget er blitt redusert. Det gjelder både bredden i avisenes valg av saker og omtalen av den avsluttende plenumsbehandlingen. Med unntak av de generelle debattene kan det imidlertid ikke påvises en reduksjon i antall avisartikler som omtaler aktuelle spørsmål i det parlamentariske system. Ut fra presseomtalen er det derfor ikke mulig å konkludere at Stortingets stilling er blitt svekket.

Materialet viser at pressen er noe styrket som aktør gjennom en mer selvstendig utforming av journalistikken. Avisene setter f.eks. flere saker på dagsorden. Men hovedmønsteret er fortsatt at avisene gjenspeiler Stortingets dagsorden. Det kan bare i beskjeden grad registreres at pressen oftere opptrer som aktør ved bruk av ledere og kommentarer. Reportasjen er fremdeles den dominerende genre i den politiske journalistikken.

Det empiriske materialet viser at det til dels er betydelig og økende avstand mellom innholdet i pressen og normene for dens virksomhet. Pressen tilfredsstiller ikke deltakerdemokratiets krav til relevant og mangfoldig informasjon om den politiske beslutningsprosess. Materialet viser imidlertid at pressens utvikling ikke er entydig. Profesjonaliseringen i pressen har også bidratt til en tilnærming mellom norm og virkelighet.

Studien påviser at Stortingets arbeidsmåte gjør det vanskelig for pressen å foreta en tilfredsstillende rapportering av den parlamentariske beslutningsprosess. Samtidig bidrar trekk ved journalistikkens utvikling til å redusere omfanget av politisk rutineovervåking og dermed tilgangen på faktaorientert informasjon. Men fremdeles formidler pressen mye saksorientert informasjon om den parlamentariske beslutningsprosess.