Manglende konsolidering av et demokratisk regime i Brasil i perioden 1946 til 1964 : mulige forklaringer i et historisk sosiologisk perspektiv

Abstract

OPPGAVENS TEMA: MANGLENDE KONSOLIDERING AV ET DEMOKRATISK REGIME I BRASIL I PERIODEN 1946 TIL 1964; MULIGE FORKLARINGER I ET HISTORISK SOSIOLOGISK PERSPEKTIV.

Oppgavens problemstilling: I et eklektisk historisk sosiologisk perspektiv; hvordan kan man forklare Brasils manglende konsolidering av et demokratisk regime i perioden 1946 til 1964?

Oppgavens oppbygning: Oppgaven vil være et fortolkende case-studie. Dette ved at det aktuelle tilfellet (manglende konsolidering av et demokratisk regime i Brasil), vil søkes forklart i lys av ett gitt perspektivs grunnleggende antagelser, og i lys av et teoretisk rammeverk med base i dette perspektivet. Dette perspektivet er et historisk sosiologisk perspektiv, slik det framstår spesielt med Barrington Moore Jr. og Dietrich Reuschemeyer. Og det er nettopp D. Reuschemeyer, E. H. Stephens og J. Stephens bok "Capitalist Development and Democracy", som i hovedsak vil ligge til grunn i denne oppgaven med tanke på aktuelle forklaringsvariable. Men oppgaven vil også trekke inn en rekke andre teoretiske bidrag, som kan utfylle Reuschemeyers egen teori på de aktuelle forklaringsvariablene. Oppgaven har til hensikt å vise at de strukturelle og institusjonelle forhold, som antas gunstige for en konsolidering av et demokratisk regime, ikke forelå i Brasil i den aktuelle perioden. Oppgaven vil også vise de endringer, som i relasjon til dette, deretter førte fram mot det demokratiske regimets sammenbrudd i 1964. I oppgavens innledende del (1.0), vil det bli gitt; en beskrivelse av det empiriske tilfellet som søkes forklart, en presentasjon av aktuelle definisjoner, utforming av en problemstilling, og en presentasjon av oppgavens metode, kildegrunnlag og oppbygning. I oppgavens to teoretiske kapittel (2.0 og 3.0) presenteres de grunnleggende antagelser og det teoretiske rammeverket, og i oppgavens to empiriske kapittel (4.0 og 5.0) vil de aktuelle empiriske forhold i Brasil bli presentert. Disse empirikapittelene vil hver avsluttes med en analysedel, hvor det empiriske stoffet mer eksplisitt knyttes opp mot det teoretiske rammeverket. Oppgaven avsluttes deretter med noen avsluttende betraktninger i 6.0