Delegasjon og kontroll i norske kommuner

Abstract

DELEGASJON OG KONTROLL I NORSKE KOMMUNER

Hovedoppgaven undersøker nærmere forholdet mellom politikerne og administrasjonen i norske primærkommuner. Mer presist; forholdet mellom kommunestyret og rådmannen. Oppgaven har en to-delt problemstilling:

1. Hva kan forklare variasjon mellom kommuner i grad av delegasjon?

2. Hva kan forklare variasjon i tilsyns- og kontrollordninger, i form av politipatruljekontroll og brannalarmkontroll?

Forholdet mellom kommunestyret og rådmannen er studert med utgangspunkt i prinsipal-agent teori. Dette er en teori innen gruppen rasjonalitetsmodeller, det vil si at vi forutsetter at aktørene er rasjonelle.

PA-teorien definerer to aktører; en prinsipal og en agent. Aktørene står i et hierarkisk forhold til hverandre. I oppgaven er kommunestyret prinsipal og rådmannen agent, med kommunestyret rådmannen hierarkisk overordnet. Ifølge PA-teorien står de to i et motsetningsforhold til hverandre. Det er derfor nødvendig for prinsipalen å utøve kontroll med agenten, slik at prinsipalen kan redusere kostnadene som er forbundet ved å bruke en agent som handler i sitt (prinsipalens) navn.

I oppgaven skiller vi mellom to former for kontroll; politipatruljekontroll og brannalarmkontroll. Med politipatruljekontroll menes det at prinsipalen etablerer et organ som på permanent basis og eget initiativ kontrollerer agentens handlinger. Alternativet er at kontroll utøves gjennom en form for brukerkontroll. Det vil si at brukere av kommunale tjenester alarmerer prinsipalen (kommunestyret) når de oppfatter at noe er galt. Disse alarmene kan så prinspalen bruke til å kontrollere agentens handlinger.

Delegasjon er operasjonalisert ved å se på om hovedenhetene i kommunen kan overføre overskudd i et år til neste års budsjett (under forutsetning av at hele kommunen går med overskudd), og/eller om hovedenhetene må dekke inn underskudd et år på neste års budsjett. Politipatruljekontroll er operasjonalisert ved å se på i hvilken grad forvaltningsrevisjon blir utført i kommunene. Brannalarmkontroll er operasjonalisert ved å se på ulike former for formalisert kontakt mellom innbyggerne i en kommune og politikerne. Med utgangspunkt i operasjonaliseringene over beskriver oppgaven variasjonen kommunene imellom.

Til å forklare variasjonen i de avhengige variablene trekker oppgaven inn en rekke uavhengige variabler. Vi kan dele de i tre. For det første strukturelle forhold ved kommunene, for det andre forhold ved kommunestyret og for det tredje forhold ved rådmannen. Delegasjon er trukket inn som uavhengig variabel i analysene av de to kontrollvariablene.

Til å analysere forholdet mellom de avhengige og de uavhengige variablene er det brakt logistisk regresjon (med delegasjon som avhengig variabel), og lineær regresjon.

Hovedfunnet er at de uavhengige variablene forklarer lite eller ingenting av variansen i de avhengige variablene. Det er imidlertid noen signifikante sammenhenger. Analysene viser at det er en positiv sammenheng mellom delegasjon og fragmentering. Det vil si at jo mer fragmentert et kommunestyre er, jo høyere grad av delegasjon. Ser vi på kontrollvariablene, forklarer de uavhengige variablene ingenting av variasjonen i grad av brannalarmkontroll. For grad av politipatruljekontroll finner vi signifikante effekter av størrelse (positiv), fragmentering (positiv), mens en høy befolkningsandel unge og eldre fører til mindre politipatruljekontroll.