Krise i velferdsstaten? : den svenske modellens problemer på 1990- tallet

Abstract

KRISE I VELDFERDSSTATEN?- DEN SVENSKE MODELLENS PROBLEMER PÅ 1990-TALLET

Oppgaven tar for seg den negative utviklingen i den svenske velferdsstaten på begynnelsen av 1990-tallet. Etter å ha utryddet fattigdomsproblemet og hevet levestandarden til verdenstoppen rundt 1970, ble den svenske økonomien dramatisk svekket ved inngangen til 1990-tallet, etter å ha vist gryende problemer siden den internasjonale konjunkturnedgangen på 1970-tallet. Sveriges økonomiske vekst har i løpet av denne 25-års perioden vært lavere enn i sammenliknbare land i OECD-området, og særlig i en periode etter 1990, da den økonomiske veksten i Sverige faktisk var negativ.

Samtidig med denne utviklingen har den svenske velferdsstaten, som opprinnelig ble bygget på overskuddet av den økonomiske veksten og høye skatteinntekter, vokst seg større enn noen velferdsstat verden har sett. Den offentlige sektoren i Sverige utgjorde i 1993 nær tre fjerdedeler av landets bruttonasjonalprodukt, og de enorme utgiftene har mettet finansieres med lån og underskuddsbudsjettering. Dette har ført til at rentene på statsgjelden de siste årene har vært det største enkeltbeløpet på de svenske nasjonalbudsjettene, og gjelden vil fortsette å vokse til godt inn i det nye hundreåret. Levestandarden har sunket betraktelig, og Sverige har for første gang siden 2. verdenskrig omfattende strukturell arbeidsledighet.

Oppgaven beskriver den svenske velferdsstatsmodellens sammenbrudd, og jeg tar sikte på å presentere symptomene på en krise på begynnelsen av 1990-tallet. Dessuten framstilles en debatt om årsaksforhold som har framkommet i svensk akademisk og politisk miljø. Til grunn for framstillingen ligger teori om velferdsstatens utvikling og utforming, dens ideologiske utgangspunkter og konsekvenser for sosialpolitikk, statlig engasjement og økonomisk vekst.

Problemstillingen tar utgangspunkt i antakelsen om at velferdsstatens utvikling og opprettholdelse avhører av en jevn økonomisk vekst. Jeg har definert krisen i den svenske velferdsstatens som fraviker av økonomisk vekst, og hovedhyprotesen forklarer årsaksforholdet med at den offentlige sektoren har blitt for omfattende og finansieringspresset for stort. Dette har tappet den svenske velferdsstaten for ressurser som har gjort at økonomien har vanskelig for å komme ut av en bølgedal som har vært nær ved å dra hele den svenske modellen overende.

Hovedhypotesen representerer det markedliberale perspektivets syn på offentlig politikk og engasjement. Teorien settes opp mot den sosialdemokratiske tilnærmingen som Sveriges velferdsstat er et resultat av. I en sammenstilling av teori og empiri får jeg fram et grunnlag å vurdere teorienes forklaringskraft utfra. Først presenteres en analyse av faktorer som påvirker den økonomiske veksten i 24 OECD-land. Resultatene tyder på at store offentlige utgifter ikke virker fremmende på den økonomiske veksten. Siden bekreftes dette i en longitudinell studie av utviklingen i Sverige. En rekke utredninger og rapporter som inngår i debatten om den svenske velferdsstaten har kommet fram til liknende konklusjoner, mens enkelte andre vektlegger forskjellige årsaker til den vanskelige situasjonen Sverige har opplevd på 1990-tallet.