Abstract
Ulike aktører kan stå for driften av norske asylmottak på vegne av staten. Driften er konkurranseutsatt i henhold til lov om offentlige anskaffelser. Både kommuner, private aktører og humanitære organisasjoner kan inngå avtale om drift med Utlendingsdirektoratet (UDI). De fleste mottak har i dag privat driftsoperatør. Det er rundt dobbelt så mange kommuner som humanitære organisasjoner med ansvar for mottaksdrift.
Formålet med oppgaven er å se nærmere på hvilken betydning det kan ha for deler av driften at mottaket er drevet av kommunal eller privat driftsoperatør. De delene som undersøkes, er definert under begrepet integreringsarbeid. Dette omfatter store deler av det beboerrettede arbeidet som spesifiseres i UDIs styringsdokumenter for driften.
To såkalte ordinære mottak, med henholdsvis kommunal og privat operatør, sammenlignes i oppgaven. Ved hjelp av tre teoretiske perspektiver, blir påvirkning av ytre og indre trekk ved mottakene undersøkt og analysert. Funnene fra case-studien viser at det finnes både likheter og variasjoner i mottakenes organisering og praksis av integreringsarbeid. Omgivelsesperspektivet viser seg best å kunne forklare likheter i mottakenes tilrettelegging for integrering, mens det instrumentelle og det institusjonelle perspektivet i større grad kan forklare ulikheter. Type driftsoperatør viser seg å ha ulik betydning for variabler innen perspektivene, med de klareste funnene innenfor omgivelser og instrumentelle faktorer. Samtidig kan også instiusjonelle faktorer være påvirket av driftsoperatør.