Al-Qaida-ledelsens fiendebilde : i hvilken grad er teorien om gruppers dannelse av fiendebilder nyttig som utgangspunkt for analyse og forståelse av al-Qaida-ledelsens ytringer?

Abstract

SAMMENDRAG

Tittel: Al-Qaida-ledelsens fiendebilde

Overordnet problemstilling: I hvilken grad er teorien om gruppers dannelse av fiendebilder nyttig som utgangspunkt for analyse og forståelse av al-Qaida-ledelsens ytringer?

Oppgavens design Denne oppgaven er en analyse av al-Qaida-ledelsens ytringer. Den fokuserer på 16 ytringer som høyst sannsynlig er gitt av al-Zawahiri og bin Laden selv, i perioden 1995-2005. Målet er å avdekke hva bin Laden og al-Zawahiri faktisk sier, trekke ut essensen i budskapet deres, og å vurdere i hvilken grad meningsinnholdet har endret seg i perioden. Ønsket er at denne oppgaven skal evne å bringe frem nyanser i al-Qaida-ledernes ytringer over et relativt langt tidsrom, og på den måten gi oss grunnlag for å avgjøre hvorvidt al-Qaida kan sies å ha en ideologi. For å bringe frem disse nyansene utvikles det spørsmålskategorier på bakgrunn av teorien om gruppers dannelse av fiendebilder. Viser metoden seg å være fruktbar, vil den kunne tjene som modell ved andre lignende analyser og samtidig utgjøre et alternativ til en ideologisk tilnærming. Som det fremgår av oppgavens tittel al-Qaida-ledelsens fiendebilde , krever dette en redegjørelse av hvem som er ledere og for hva. Er al-Qaida en organisasjon eller en ideologisk bevegelse? Ikke desto mindre må det teoretiske bakteppe, som ligger til grunn for begrepet fiendebilde, klargjøres. Oppgaven legger derfor opp til en redegjørelse for det teoretiske baktepeppet i Del 1, en avklaring av hva al-Qaida er i materiell forstand i Del 2, og en diskusjon av metodiske problemstillinger og analyse av selve fiendebildet gjennom bruk av sitater fra al-Zawahiri og bin Laden i Del 3. I forkant av analysen (3.1.2) presenteres noen spørsmål om al-Qaidas ideologi som analysen skal forsøke å besvare. 3.4 vurderer og gir oversikt over fiendebildet. 3.4.1 presenterer analysens konklusjon på spørsmålene om al-Qaidas ideologi og 3.4.2 foretar generelle vurderinger av det presenterte fiendebilde. 3.4.3 oppsumerer de viktigste forskjellene i bin Ladens og al-Zawahiris ytringer før 3.4.4 gir en tabelloversikt over utviklingen av al-Qaida-ledelsens fiendebilde i perioden 1995-2005. I Del 4 foreligger konklusjon på oppgavens overordnede forskningsspørsmål: I hvilken grad er teorien om gruppers dannelse av fiendebilder nyttig som utgangspunkt for analyse og forståelse av al-Qaida-ledelsens ytringer. Ønsket er at det teoretiske bakteppe øker validiteten i undersøkelsen ved at det klargjør hva et fiendebilde er, og hva en skal se etter for å tegne det. Da det viser seg å ikke eksistere noen eksplisitt definisjon av begrepet fiendebilde, utarbeides noen spørsmålskategorier som kodingsgrunnlag for analysen under punkt 3.2.1, ut fra det teoretiske bakteppet. Etter presentasjonen av hovedfunnene og konklusjon på oppgavens overordnede problemstilling i Del 4, utvikles det en eksplisitt definisjon av begrepet fiendebildet som forhåpentligvis kan tjene som utgangspunkt for fremtidige lignende analyser. I 4.2.3 nevnes de viktigste metodiske erfaringene fra data-analysen, mens 4.3 avslutningsvis presenterer forskningsspørsmål som springer ut av det foreliggende arbeidet, men som gjenstår å besvare.

Oppgavens konklusjon Hovedfunn Den fremste observasjonen vi har gjort i denne oppgaven er at al-Qaida litteraturen er rik på fiendebeskrivelser og at bin Laden og al-Zawahiri legger stor vekt på å forklare hvem som er fiender og hvorfor. Bildet som kommer fram i denne analysen er langt mer komplekst enn det som serveres i media eller den politiserte terrorismelitteraturen. Det andre hovedfunnet er at fiendebildet i bin Laden og al-Zawahiris tekster vareierer over tid mellom bin Laden og al-Zawahiri og avhengig av de individuelle tekstenes tema. En tredje viktig konklusjon vi kan trekke fra denne analysen er at det er vanskelig å identifisere en klar al-Qaida-ideologi eller et klart politisk program, men at at dette ikke nødvendigvis betyr at al-Qaidas utsyn er completely religious (Martin 2003) eller rent militaristisk (Hegghammer 2004). Det dreier seg snarere om en ideologisk fleksibilitet som grenser mot politisk opportunisme.

Nytteverdi og begrensinger i teorier om fiendebilder Spørsmålet nå er hva forteller denne analysen om oppgavens problemstilling: I hvilken grad er teorien om gruppers dannelse av fiendebilder nyttig som utgangspunkt for analyse og forståelse av al-Qaida-ledelsens ytringer?

Teoriens bidrag Teorien om gruppers dannelse av fiendebilder gjorde det mulig å utlede spørsmålskategoriene som dannet kodingsgrunnlaget for denne analysen. Disse spørsmålskategoriene kategoriserete meningsinnholdet og bidro til å avdekke nyanser og forskjeller i ytringene. En analyse av et fiendebilde er langt mer åpen for å avdekke nyanser enn en analyse av en ideologi. Dette følger av oppfatingen om at et en ideologi krever større grad av konsistens i tid og rom enn et fiendebilde. Mens ideologitilnærmingen derfor ofte leter etter generaliserbare tendenser i ytringsinnholdet, forsøker analysen av fiendebilde å avdekke mest mulig detaljert informasjon om hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor om fiendene samtidig som det er mulig å se hvordan svarene på disse spørsmålene gjensidig avhengig av hverandre, former hverandre og varierer avhengig av tid og rom.

Teoriens begrensinger Som redegjort for innledningsvis foreligger det ingen eksplisitt definisjon av begrepet fiendebilde så vidt meg bekjent. Dette gjorde det nødvendig med utledning av spørsmålskategorier som i sum er ment å representere et fiendebilde. Den foreliggende teori om fiendebilder gjør det med andre ord i større grad nødvendig å presisiere hva en har til hensikt å måle for å sikre god validitet, enn ved en ideologisk tilnærming, hvor det foreligger godt utarbeidete eksplisitte definisjoner. Det teoretiske bakteppe omtaler fiendebilder kun som kognitive beskrivelser og eller oppfatninger grupper har av hverandre. Av analysen, og som nevnt i forkant av tabelloversikten fremstår imidlertid en bevisshet om at hvordan inngruppens ledere beskriver utgruppen ikke nødvendigvis er identisk med hvordan lederne selv eller inngruppen for øvrig, oppfatter utgruppen. Det er ulogisk å forbeholde grupper, fiendebilder. Vanligvis er det kun noen få eller en person i en gruppe som definerer fiendebildet, og enkeltindivider vil kunne ha fiendebilder av så vel andre enkeltindivider som av andre grupper. Videre må det nevnes at forskjellene mellom ytringene ikke ville latt seg avdekke om det ikke var for konstrueringen av ytringsperioder og sammenligning av ytringene på tvers av periodene - innad i periodene - og i forhold til ytringens kontekst og situasjon.

Eksplisitt definisjon av begrepet fiendebilde Ut fra ytringens grad av svar på spørsmålskategoriene legitimeres utarbeidelsen av en eksplisitt definisjon av begrepet fiendebilde. Et fiendebilde er den oppfatningen og eller beskrivelsen en eller flere personer har om en eller flere andre personer som oppfattes og eller beskrives som fiender. Et fiendebilde innbefatter en oppfatning og eller beskrivelse av hvem som er fiender, hvorfor de er fiender, hvordan disse fiendene er og hvordan de skal behandles. Noen ganger er oppfatningen og eller beskrivelsen av personen(e) utenfor en (inn)gruppe ensbetydende med fiendebildet av personen(e). Andre ganger oppfatter og eller beskriver personen(e) i inngruppen, personene i utgruppen for å være fiender av varierende grad.