Innordning av fagkyndighet : reorganisering av den sentrale utdanningsadministrasjonen først på nittitallet

Abstract

INNORDNING AV FAGKYNDIGHET REORGANISERING AV DEN SENTRALE UTDANNINGSADMINISTRASJONEN FØRST PÅ NITTITALLET

Formålet med denne oppgaven har vært å analysere bakgrunnen for reorganiseringen av den sentrale utdanningsadministrasjonen ved inngangen til nittitallet. Dette er gjort ved å belyse prosessen som i sin tur ledet fram til denne beslutningen. Spesiell oppmerksomhet er rettet mot de sider som var knyttet til avviklingen av ordningen med en rekke skolesakkyndige råd. Ett av rådene som ble nedlagt var Rådet for videregående opplæring (RVO) og særlig forhold knyttet til dette rådet har inngått som en viktig kilde til innsikt.

Siktemålet har vært å få fram trekk ved det som var situasjonen og kjennetegn ved selve prosessen for reorganiseringen. På denne måten belyses ulike sider ved det som førte til omfattende omorganisering. Dette arbeidet ble særlig aktuelt mot slutten av åttitallet. Det ble tatt ulike initiativ og en rekke eksterne og interne faktorer var virksomme. I oppgaven blir disse faktorene belyst fram mot den prosessen som i og med tilslutningen i Stortinget til forslagene i St.meld nr. 37 (1990-91) m.a. skulle komme til å innebære at RVO og flere andre skolesakkyndige råd ble vedtatt nedlagt .

Et første stadium i prosessen kan knyttes til perioden fram til et første forslag til omorganisering av utdanningsadministrasjonen ble formulert. Her ble det for første gang foreslått å avvikle flere av de skolesakkyndige rådene - til fordel for et nytt Undervisningsdirektorat. Dette forslaget skulle det vise seg ikke fikk nødvendig oppslutning i den politiske prosessen. Arbeidet ble imidlertid videreført for å utvikle et alternativ for omorganisering av utdanningsadministrasjonen. Siktemålet var å føre dette alternativet fram til et bindende vedtak i de politiske organer. Det er denne fasen som får særlig oppmerksomhet i oppgaven.

Sentrale temaer og problemstillinger i oppgaven har vært i hvilken grad det kunne påvises at prosessen fram til reorganisering av sentral utdanningsadministrasjon var preget av planlagte prosesser, spesielle interesser, tautrekking og maktkamp, kulturelle trekk, tidsriktige løsninger eller sammenfall i tid. Et særlig aspekt var dessuten å vurdere om institusjonelle trekk i de skolesakkyndige råd/ RVO syntes å ha hatt særlig betydningen i tilknytning til spørsmålet om nedlegging av de sakkyndige rådene - som del av reorganiseringen av den sentrale utdanningsadministrasjonen.

I oppgaven er ulike teoretiske organisasjonsperspektiv lagt til grunn for en analyse av et relativt omfattende empiriske materiale. Dette dekker ulike sider ved prosessen fram til bindende vedtak ble fattet i Stortinget sommeren -91 om reorganisering av den sentrale utdanningsadministrasjonen. Målsettingen med de ulike teoretiske tilnærmingene har vært å tydeliggjøre og drøfte forskjellige mulige årsakssammenhenger innenfor den aktuelle prosessen.

Det rasjonelle organisasjonsperspektiv, det naturlige organisasjonsperspektiv, samt forestillinger i lys av sammenfall i tid er sentrale hovedperspektiv for den teoretiske analysen i oppgaven.

I oppgaven er det lagt til grunn at den teoretiske basis for reorganiseringen er en hierarkisk versjon av et instrumentelt perspektiv på endring i offentlige organisasjoner. I analysen etterspørres hvor langt de rasjonelle forklaringer rekker til å foreta reorganiseringen. Det blir drøftet i hvilken grad den hierarkiske styringen har innslag av forhandling. Gjennom kartlegging av kjennetegn ved reorganiseringsprosessen blir det innenfor et naturlig perspektiv videre vekt påvist mulige innslag av kulturelle trekk til utfyllende forklaring av reorganiseringsprosessen. Også myteperspektivets implikasjoner drøftes. Som siste hovedtilnærming blir det empiriske materialet analysert i lys av mulige utslag av sammenfall i tid. Her knyttes analysen til mulige utslag av sam-tidighet som framstår relevant for aktiviseringen - i form av kontroll med eller innflytelse over eller på deltakere eller deltakermønstre. Videre etterspørres mulige utslag på organisasjonstenkningen og i hvilken grad den utvikles eller influeres slik at dette reflekterer sammenfall i tid.

Til grunn for arbeidet med oppgaven ligger variert empirisk materiale. God tilgang til internt stoff har muliggjort fyldig dokumentasjon. Gjennom de ulike teoretiske innfallsvinkler og organisasjonsperspektiv har det dermed vært mulig å synliggjøre og drøfte noe av den kompleksiteten som utgjør deler av 'offentlig virksomhet'.