dc.date.accessioned | 2013-03-12T09:18:27Z | |
dc.date.available | 2013-03-12T09:18:27Z | |
dc.date.issued | 1992 | en_US |
dc.date.submitted | 2002-10-01 | en_US |
dc.identifier.citation | Lindaas, Ole A.. NATOs førstebruksopsjon. Hovedoppgave, University of Oslo, 1992 | en_US |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/10852/13965 | |
dc.description.abstract | FRIHANDEL, GATT OG TJENESTER
Formålet med denne studie er å analysere avskrekkingseffekten til Natos førstebruksopsjon. Førstebruksopsjon vil si trusselen om at Nato i en eventuell konflikt med WP forbeholder seg retten til om nødvendig å være den første til å benytte kjernevåpen i en konflikt. Temaet for denne analyse er med andre ord sikkerhetspolitikk.
Den teoretiske tilnærmingsmåte er avskrekkingsteori. Glenn H. Snyder fremsetter i sin bok "Deterrence and Defense" (1961) fire punkter som han oppfatter som de sentrale i avskrekkingssammenheng. De fire punktene er angripers verdsetting av sine angrepsmål, aggressors vurdering av egne muligheter til å nå sine angrepsmål, kostnadene som aggressor forventer om motparten gjør alvor av sin trussel samt aggressors vurdering av sannsynligheten for at motparten vil iverksette sin trussel. I denne analyse vil førstebruksopsjonen bli vurdert opp mot hver av disse punkter.
Det viktigste funn i denne analyse er at førstebruksopsjonens avskrekkingseffekt langt på veg er betinget av hvor opptrappende Sovjetledelsen oppfatter kjernefysisk førstebruk å være. Ut fra den benyttede litteratur skisseres tre ulike eskaleringssyn som Sovjetledelsen kan tenkes å handle ut fra. De tre forskjellige eskaleringsperspektiv har ulike implikasjoner for førstebruks-opsjonens avskrekkende effekt.
Som det implisitt fremgår av det som til nå er blitt sagt, er avskrekking et psykologisk fenomen. For å påvirke en potensiell angriper gjennom avskrekking, er det av avgjørende betydning at man forsøker seg å sette seg inn i aggressors sted. I denne analyse er dette blitt forsøkt gjort. Ett av analysekapitlene hviler på utstrakt bruk av individualpsykologi. I analysen for øvrig er litteratur blitt benyttet som pretenderer å si noe om Sovjetledernes holdning. Det må umiddelbart tilføyes at det neppe er mulig å tilegne seg sikker innsikt i Sovjetledelsens tenkesett. Ambisjonsnivået strekker seg derfor ikke lenger enn til å prøve skape et visst innblikk i sovjetenes resonneringsmåte. Dette for igjen med større sikkerhet å kunne si noe om hvordan sovjetlederne vurderer en trussel om kjernefysisk førstebruk. | nor |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.subject | hovedoppgave statsvitenskap NATO DEWEY: Forsvarspakter:forsvarspolitikk: forsvarspolitikk: Sikkerhetspakter: | en_US |
dc.title | NATOs førstebruksopsjon : en avskrekkingsteoretisk analyse | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.date.updated | 2003-07-04 | en_US |
dc.creator.author | Lindaas, Ole A. | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::240 | en_US |
dc.identifier.bibliographiccitation | info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Lindaas, Ole A.&rft.title=NATOs førstebruksopsjon&rft.inst=University of Oslo&rft.date=1992&rft.degree=Hovedoppgave | en_US |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-34435 | |
dc.type.document | Hovedoppgave | en_US |
dc.identifier.duo | 33 | en_US |
dc.identifier.bibsys | 920430821 | en_US |