Abstract
Opprettelsen av den økonomiske og monetære union (ØMU) i EU kan betraktes som et stort eksperimentelt prosjekt. ØMU er unikt ved at det er første gang så mange, og så store, stater overfører nasjonal penge- og valutapolitikk til felles institusjoner uten at det parallelt blir gjennomført en regulær politisk statsdannelse. Denne særegenheten gjør det svært interessant å studere problemstillinger knyttet til ØMU, og mitt fokus i hovedoppgaven er på hvorfor stater fatter de beslutningene de faktisk gjør med hensyn til deltakelse i ØMU.
Ut fra historiske erfaringer og tidligere nasjonale politiske valg er det på mange måter paradoksalt at Danmark og Finland har valgt slik statene faktisk gjorde med hensyn til deltakelse i ØMU. Danmark ble med i EF i 1973. Landet er geografisk nært plassert Europas kjerne og det har knyttet sin valuta fast opp til Europa i en årrekke. Finland har 22 års kortere erfaring med medlemskap i EF/EU sammenlignet med Danmark. Staten grenser opp mot tidligere Sovjetunionen og har tradisjon for å benytte seg av devalueringer i pengepolitikken. Til tross for dette valgte Finland å bli med i ØMU, mens Danmark står utenfor den økonomiske og monetære unionen på ubestemt tid. Spørsmålet som blir analysert i oppgaven er om det er tilstrekkelig å fokusere på økonomiske variable for å forstå nasjonale beslutninger om deltakelse i økonomiske og monetære unioner. Det vil bli undersøkt om forståelsen for dypere økonomisk integrasjon øker hvis vi også inkluderer variable som institusjonelle strukturer og idébaserte prinsipper. Oppgavens problemstilling formuleres som følgende:
Hvilke faktorer kan forklare beslutningene Danmark og Finland tok med hensyn til deltakelse i den økonomiske og monetære union i EU?
Er de ulike valgene et resultat av økonomisk nyttemaksimering, eller påvirker de nasjonale institusjonene og ideene statenes valgmuligheter?
Den avhengige variabelen i oppgaven blir dermed å se på utfallsulikheten i valg av økonomisk integrasjon i to små nordiske land. For å forklare forskjellen mellom de to landene, har jeg valgt å ta utgangspunkt i tre ulike teoretiske perspektiver: det interessebaserte, det institusjonelle og det idébaserte perspektivet.
Det interessebaserte perspektivet forklarer atferd ut fra at den konkrete handlingen, gitt forutsetningene, best tilfredsstiller den aktuelle aktørens (egen)interesse. Det vil ut fra dette perspektivet bli vurdert om Danmark og Finland hadde ulik økonomisk nytte av medlemskap i ØMU.
Det andre perspektivet jeg benytter er det institusjonelle. Innen dette perspektivet spiller institusjonene en rolle i seg selv, og de kan begrense og forklare individers handlinger. Jeg vil her analysere forskjeller og likheter i statenes tradisjon for folkeavstemninger og sentralbankuavhengighet, og se om institusjonene hadde innflytelse på de nasjonale beslutningene om eventuell deltakelse i ØMU.
Det tredje perspektivet er idébasert. Dette perspektivet anser normer, kultur og ideer som viktige faktorer når man skal analysere og forklare virkeligheten. Inn under dette perspektivet vil det blant annet bli analysert om gjenforeningen av Tyskland og Sovjetunionens oppløsning utsatte de to utvalgte statene for ulik grad av forandring.
Oppgaven konkluderer med at det interessebaserte perspektivet ikke er tilstrekkelig for å analysere nasjonale valg med hensyn til økonomisk integrasjon i EU. Undersøkelser som er foretatt viser at Finland økonomisk sett ikke ville tjene mer på deltakelse i ØMU sammenlignet med Danmark, og dermed kan ikke maksimering av økonomisk gevinst være motivasjonen bak de nasjonale beslutningene. Det institusjonelle og det idébaserte perspektivet kan på sin side belyse årsaker til hvorfor Danmark og Finland fortok de valgene som de faktisk gjorde. Dette viser at selv om det er økonomisk integrasjon som er i fokus, er det ikke tilstrekkelig å kun studere økonomiske variable for å finne forklaringen på hvorfor stater velger ulikt med hensyn til deltakelse i økonomiske og monetære unioner.