Abstract
Oppgaven består av syv kapitler. Kapittel en argumenterer for en statsvitenskapelig undersøkelse av kommunenes grunnskolesatsning. I tillegg plasseres oppgaven i forhold til annen grunnskolelitteratur.
Kapittel to gjennomgår kommunenes autonomi innen grunnskolen.
I sum er kommunenes autonomi innen grunnskolesektoren meget begrenset.
I kapittel tre fremmes oppgavens teoretiske modeller.
Tre ulike modeller ble fremmes. Den økonomiske modellen bygger på økonomiske bidrag, og ser på sosioøkonomiske variabler.
Den politiske modellen forsøker å forklare variasjonen i grunnskoleutgiftene ved hjelp av politiske variabler. Modellen stammer fra den atferdsorienterte statsvitenskapen etter andre verdenskrig.
Dawson og Robinson (1963) var de første til å analysere utgifter ved å forene sosioøkonomiske og politiske variabler i samme modell. En versjon av Dawson og Robinsons modell benyttes i analysen med navnet forent modell (modell 3).
I tillegg testes to reviderte modeller. Modellene har bakgrunn i Hansen, Roshauw og Sørensens (1988:36) og Hansens (1981) teoriutvikling.
Kapittel fire gjennomgår oppgavens variabler. Her fremmes også hypoteser og forventninger om variablenes sammenhenger.
I analysen fremmes 17 variabler. Fem er politiske og tolv sosioøkonomiske. De sosioøkonomiske blir ytterligere oppdelt i åtte behovsvariabler og fire ressursvariabler. Behovsvariabler er variabler kommunen i liten grad kan påvirke. Ressursvariablene er derimot et resultat av politiske beslutninger.
I kapittel fem testes modellene i forhold til utgift per elev som avhengig variabel. De politiske variablene har en lav forklaringskraft på grunnskolesatsningen. Den politiske modellen har en meget av forklaringskraft, mens den økonomiske modellen har en meget høy forklaringskraft.
Den forente modellen (modell 3) forklarer bare marginalt mer enn den økonomiske modellen. Dette tyder på at den politiske modellens forklaringskraft opphører når den kontrolleres for den sosioøkonomiske modellen. De politiske variablene har en meget begrenset effekt på grunnskoleutgiftene. Den meget høye sosioøkonomiske, og den lave politiske forklaringskraften tyder på at kommunene har fått redusert autonomi, og at grunnskolepolitikken i stor grad er standardisert.
Eastons systemmodell antar (1965:112) at det politiske system omformer input fra omgivelsene til utgiftsbeslutninger. De reviderte modellene kan ses på som forsøk på å finne belegg for dette empirisk. Hansen, Roshauw og Sørensen (1988:36) hevder at det kan være meningsfylt å undersøke hvordan de politiske variablenes effekt er påvirket av samspill med de sosioøkonomiske variablene. Samspillsmodell I viser at det for de politiske effektene eksisterer omfattende samspill med sosioøkonomiske variabler. Modellen klarte ikke å produsere rene politisk effekt.
Hansens (1981) reviderte modell ligger nær David Easton (1965: 112) teoretisk sett. En inndeling av variablene etter politiske verdier gir en økning på en prosent i forklart varians. Dette kan sies å gi støtte til Hansens (1981) reviderte modell. Forskjellen er imidlertid ikke stor nok til at klare slutninger kan trekkes. Det eksisterer et utstrakt samspill mellom de uavhengige variablene. Samspillseffektene er relativt moderate i styrke.
Kapittel seks gjennomgår variablenes koeffisienter.
Den eneste politiske variabelen som har en effekt på grunnskolesatsningen er andel representanter under 40 år. Økt andel unge representanter henger sammen med lavere grunnskoleutgiftene. Andel høyrepartier, kontinuitet, blokkdominans og andel kvinnelige representanter har ingen effekt på grunnskolesatsningen.
Størst positiv effekt har kommunes inntekter, etterfulgt av andel med høy inntekt og valgdeltakelse i lokalvalg. Kommunenes inntekts sterke sammenheng antyder at rike kommuner har høyere utgifter til grunnskolen enn fattige kommuner. Høy valgdeltakelse medfører også høyere grunnskoleutgifter. Variablene som måler stordriftsfordeler har en negativ effekt på grunnskolesatsningen. Dette er spesielt elever per lærer, innbyggere 6 til 15 år og befolkningstetthet. Skolestørrelse har også en signifikant negativ effekt dersom det legges til grunn en eksponensiell definisjon av avhengig variabel. Kommunestørrelse har imidlertid ikke en signifikant effekt på grunnskoleutgiftene. Stordriftsvariablenes effekt tyder på at kommune kan senke utgiftene ved å benytte stordriftsfordeler. Andel innvandrerelever har overraskende en negativ effekt på grunnskolen.
Det eksisterer ikke belegg for en konflikt mellom yngre og eldre generasjoner om begrensede kommunale midler. Pleie og omsorgs svakt positive effekt antyder at kommunene som satser på grunnskolen også satser på pleie og omsorg. Effekten er kun signifikante i den eksponensielle utgaven. Analysen viser også at rike kommuner satser både på grunnskolen og pleie og omsorg.
Kapittel syv samler trådene og summerer oppgaven.