Abstract
Det er blitt anerkjent å omtale politiske utopier som både døde og urealistiske i dagens samfunn. I denne oppgaven undersøker jeg om dette er tilfelle ved å studere ATTAC i Norge og Frankrike. Ulike teoretikere har fremmet tanker om både de negative sidene ved politiske utopier, og deres ikke eksistens og i denne oppgaven beskrives disse teoriene. Jeg legger også frem utopiteorier for å vise hva jeg leter etter, og for å vise hvilke politiske ideer som kan være alternativer til utopikritikken.
ATTAC bevegelsen er en del av anti-globaliseringsbevegelsen og de presenterer seg som en motsats til nyliberalismen som sees som det dominerende politiske og økonomiske system i dag. Nettopp dette er grunnen til at de er valgt. Jeg finner igjennom analysene i oppgaven at det finnes utopiske forestillinger i organisasjonene i Frankrike og Norge, og også konturer av hva som kalles en nyere form for utopi.
Det empiriske materialet er hentet i fra de to organisasjonenes politiske plattformer og vedtekter, det er også gjort intervjuer, analyse av danningsartikkelen for bevegelsen og en analyse av nøkkeltekster for hele anti-globaliseringsbevegelsen. Teoriene om at det ikke finnes utopier blir ikke bekreftet av funnene i oppgaven og kan derfor ikke sies å være korrekt når det gjelder ATTAC bevegelsen. Man kan argumentere for at jeg ikke har funnet utopier i utopidefinisjonens strengeste forstand, men det er gjort funn av en noe videre definisjon av begrepet.