| dc.description.abstract | HVORDAN FORKLARE EUROPEISK INTEGRASJON: FORTSATT
UUTNYTTET FORKLARINGSPOTENSIALE FOR ffSPILLOVER»?
- En teoretisk analyse av grunnlagetfor opprettelsen av Den europeiske union på
bakgrunn av 'et utvidet spillover-begrep'
1990-årenes teoretiske litteratur vedrørende 'integrasjon i Europa' kan synes å være dominert av et konkurranse- eller spenningsforhold mellom et ny-funksjonalisfisk og et interguvernementalisfisk forklaringsperspekt*. De to teoriretningene blir gjerne fremstilt som en dikotomi, operasjonalisert ved <overnasjonalitet vs. nasjonal suverenitet» Sterkt forenklet hevdes ny-funksjonalismen å fremtone det 'overnasjonale' innslaget i det europeiske integrasjonsprosjektet, som det 'skapende' element for videre integrasjon. Mens interguvernementalistene på sin side hevder at det nettopp er det 'nasjonale', som gjennom interguvernementale eller mellomstatlige forhandlinger, er avgjørende for integrasjonsforløpet. Tilsynelatende er det to divergerende teoriretninger som sikter mot å kunne forklare samme fenomen, europeisk integrasjon. Man vil i litteraturen på området finne støtte til begge retninger, dog virker det som om det er den interguvernementale siden som i dag nyter størst respekt.
Jeg stiller imidlertid spørsmål ved om det i forhold til den faktiske empiriske integrasjonsutviklingen i Europa er fruktbart å operere med den ovennevnte dikotomien. Hver for seg har de to retningene, etter min mening, sine svake sider som gjerne da er den andres styrke og motsatt. Kanskje er det realiteten slik at det teoretiske konkurranseforholdet i realiteten er en 'skinndebatt', hvor det faktisk observerbare ikke peker i en 'enten-eller retning', men snarere mot en slags syntese av de to tilsynelatende motstridende forklaringsteoriene?
En teori er et redskap eller verktøy til å kunne forstå en ofte kompleks virkelighet. Det beste teorigrunnlaget for å kunne forstå europeisk integrasjon, og som samtidig tar opp i seg sentrale elementer fra både interguvernementalistisk- og ny-funksjonalistisk teori, er slik jeg oppfatter det gitt av Martin Sæter i (Det Politiske Europa» (1971). Sæters fremstilling bygger oppunder Ernst B. Haas' tankerekker i Beyond the Nation-State» (1964), og kan fungere som en slags syntetisk tilnærming til integrasjon i Det europeiske fellesskap. Sæter tar her utgangspunkt i medlemsstatenes interesser enten de er av økonomisk eller politisk karakter. Det er med grunnlag i det Sæter (1971:51) karakteriserer som en 'konføderalistisk-funksjonalistisk tilnagrming' jeg vil forsøke å gi svar på den ovenstående problemstilling, om 'spillover' innehar et uutnyttet forklaringspotensiale i forhold til europeisk integrasjon?
I den forbindelse har jeg satt meg fore å utvikle det jeg vil betegne som 'et utvidet spilloverbegrep ' Før jeg imidlertid kommer så langt, ser jeg det som en absolutt påkrevd forutsetning å diskutere og klargjøre hva som i utgangspunktet ligger i den opprinnelige forståelsen av spillover-begrepet. Begrepet er nært knyttet til ny-funksjonalismen, og fungerer som en integral del og sentral drivkraft for integrasjon innenfor denne teoriretningen. Det interguvernementalistiske integrasjonsperspektivet går derimot ut på å avvise spillover som gyldig forklaringselement.
Gjennom å lansere tanken om 'et utvidet spillover-begrep', vil jeg aktualisere begrep som 'læring' og 'sakskopling' Jeg vil argumentere for at begrepene på mange måter kan hevdes å fungere i tråd med det som er grunnlaget for det opprinnelige spillover-begrepets virkemåte. Eller med andre ord at deres innslag i integrasjonsprosessen kan hevdes å være av en så sentral art de gjennom en utvidelse av spillover-begrepet kan bidra til å forklare integrasjon på en bedre måte enn det som til nå er fremkommet i lys av ovennevnte dikotomi. Diskusjonen, først og fremst av larring fra tidligere vedtak etc., utEra hvordan dette begrepet blir fremstilt i Haas (1964) er uhyre viktig for å kunne se mulighetene ved 'et utvidet spillover-begrep '. Men også ulike former for kopling, forstått som konstruert-spillover, er sentrale i så måte. Poenget både i det 'konføderalistiske-funksMonalisme rammeverket' og med 'et utvidet spillover-begrep' er at det er aktørene, det vil i praksis si medlemsstatenes regjeringer som hele tiden vil være i fokus som avgjørende for integrasjonsnivået, men at spillover-effekter også kan virke inn på en slik tilsynelatende interguvernemental kontekst.
Gjennom en empiriske analyse vil det deretter fremgå om en slik utvidelse av spillovertankegangen har noe for seg, altså om spillover kan hevdes å inneha et uutnyttet forklaringspotensiale i forhold til europeisk integrasjon. Jeg vil i analysen ta utgangspunkt i Traktaten om Den europeiske union. Hensikten med dette valget er ikke å gjøre hevd på å forutsi den videre integrasjonsutviklingen av Den europeiske unionen, men snarere å forsøke å trekke trådene tilbake i fellesskapshistorien i 1970- og 80-årene for å etterprøve om det som ble vedtatt i Maastricht kan forklares med 'et utvidet spillover-begrep '? | nor |