Abstract
NÅR TRYGDEN BLIR UTRYGG- EN NORMATIV DISKUSJON AV FORDELING
MELLOM GENERASJONER I FOLKETRYGDEN ALDERSPENSJONSORDNING
Oppgaven diskuterer normative sider ved fordeling av rettigheter, plikter, goder og byrder mellom generasjoner i folketrygdens alderspensjonsordning
Folketrygdens alderspensjonsordning vil i årene som kommer stå overfor en stor utfordring. Antall eldre med oppsparte pensjonsrettigheter vil bli flere, og det vil være færre yrkesaktive til å betale for disse forpliktelsene. I tillegg hersker det usikkerhet knyttet til utsiktene til økonomisk vekst i denne perioden pensjonsutgiftene stiger mest.
Oppgavens problemstilling er todelt: For det første diskuterer den ved hjelp av normativ politisk teori tre sentrale prinsipper som regulerer forholdet mellom generasjoner i folketrygdens alderspensjonsordning. Disse prinsippene brukes videre til å gi en vurdering av tre aktuelle handlingsalternativer for hvordan den store utfordringen trygden står overfor bør håndteres.
Det første spørsmålet oppgaven stiller er hvilke prinsipper for fordeling av rettigheter, plikter, goder og byrder mellom generasjoner som ideelt sett bør være oppfylt for at folketrygdens alderspensjonsordning skal være en legitim institusjon. Med utgangspunkt i normativ politisk teori diskuteres tre slike prinsipper. Det første prinsippet dreier seg om retten til å få utbetalt oppspart pensjon. Denne retten kan begrunnes med at myndighetene har plikt til å utbetale pensjonen fordi de har lovet det. Det andre prinsippet dreier seg om plikten til å betale for de oppsparte pensjonene. Plikt til å betale for dagens pensjoner kan begrunnes med en implisitt avtale mellom generasjoner som går ut på at dagens yrkesaktive betaler for dagens pensjonister med en forventning om at neste generasjon vil gjøre tilsvarende for dem når de blir gamle.
Det tredje prinsippet dreier seg om fordeling av betalingsbyrden mellom generasjoner. Jeg har argumentert for at fordelingen mellom generasjoner bør være så lik som mulig.
Til sammen er disse prinsippene ment å danne et normativt rammeverk som brukes for å vurdere tre konkrete handlingsalternativer for hvordan problemet med mange eldre og få yrkesaktive bør håndteres. Det andre spørsmålet denne oppgaven stiller er hvilket av de tre handlingsalternativene som kommer lengst i retning av å oppfylle de kravene de tre normative prinsippene setter.
Det første alternativet som diskuteres er å ikke foreta noen store endringer i finansieringssystemet i det hele tatt, det andre alternativet er å øke beskatningen av pensjonister, og det tredje alternativet er å legge ordningen om til et fondsbasert system.
Kapittel 2 gir en kort redegjørelse for folketrygdens alderspensjonsordning, med spesiell vekt på de problemene folketrygden står overfor rundt 2010, når antall eldre vokser sterkt i forhold til antall yrkesaktive. I Kapittel 3 introduseres de normative prinsippene, og her diskuteres samtidig metodiske sider ved oppgaven. Kapitlene fire til og med seks diskuterer de tre
normative prinsippene. I Kapittel 7 er et konkluderende kapittel der de tre handlingsalternativene vurderes.
Av de alternativene som vurderes, peker fondsbasering seg ut som det som i størst grad ivaretar de tre normative prinsippene som diskuteres i oppgaven.