"Hard lut må til" : en organisasjonsteoretisk analyse av implementeringsprosessen tilknyttet "Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 - 2006"

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler implementeringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 2006 . I 1998 vedtok et enstemmig Storting en omfattende opptrappingsplan for psykisk helse i Norge, da det psykiske helsevesenet i Norge ble karakterisert som et system med svikt i alle ledd og at hard lut måtte til (St.meld.nr.25(1996-97)). I Opptrappingsplanen ble det vedtatt at 24 milliarder kroner skulle bevilges til dette fagområdet innen 2006, for å bedre forholdene i psykiatrien. Opptrappingsplanen inneholdt en målsetting om en landsomfattende oppjustering av tjenestetilbudet til pasienter med psykiske lidelser I tillegg innebar reformen en omfattende strukturendring av organiseringen av helsetjenestene innenfor denne sektoren; de store, etablerte institusjonene/sykehusene for pasienter med psykiske lidelser skulle nå i stor grad bygges ned til mindre spesialistenheter, for å bli erstattet av et mer omfattende desentralisert tjenestetilbud hvor kommunene og distrikts - psykiatriske sentra (DPSer) nå skulle stå for en langt større del av ansvaret og behandlingstilbudet for pasienter med psykiske lidelser. Opptrappingsplanen innebar dermed en sterk reformering av det psykiske helsevesenet, basert på en grunnleggende ideologi om at mennesker med psykiske lidelser i langt større grad bør få behandling i nærheten av lokalmiljøet sitt. Men fem år etter at implementeringen av Opptrappingsplanen var påbegynt, hadde Stortinget kun bevilget 8,6 milliarder til det psykiske helsevesenet ( Verdig Liv - utvalget (2004)), i tillegg viste tall fra SSB at antallet døgnbehandlingsplasser ved voksenpsykiatriske institusjoner hadde gått ned i denne reformperioden, uten at disse plassene hadde blitt erstattet med alternative bo - og behandlingsenheter for denne pasientgruppen verken i kommuner eller ved DPSene, dette stikk i strid med intensjonene i Opptrappingsplanen. Allerede halvveis ut i reformprosessen, kom Riksrevisjonen med sterk kritikk angående fremdriften i psykiatriplanen. Riksrevisjonen konkluderte med at kapasitetsøkningen i det psykiske helsevesenet frem til dette punktet i reformen, hadde vært alt for svak, og at kapasitetsutviklingen på ulike områder måtte øke for å klare å nå Opptrappingsplanens måltall for 2006. I en kronikk i Psykisk Helse i juni 2005 skrev sågar helseminister Ansgar Gabrielsen (H); ( ) signaler tyder på at vi gjennom Opptrappingsplanen dessverre ikke alltid klarer å fange opp en gruppe av de sykeste og mest svakstilte ( )..det offentlige tilbudet fortjener ikke et godkjent stempel . Hittil har vi ikke lykkes med å skape tillit til tjenestene i befolkningen (Psykisk Helse 3/2005). Spørsmålet som stilles i denne masteroppgaven er: Hvilke vanskeligheter har oppstått i denne reformprosessen i henhold til implementering av tiltakene i Opptrappingsplanen for psykisk helse? Den overordnede problemstilling i denne studien, i henhold til statsvitenskapelig relevans, er som følger: I hvilken grad kan teorier fra det instrumentelle - og institusjonelle perspektivet bidra til å forklare de vanskeligheter som har oppstått ved implementeringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 - 2006 ?. I en sammenstilling av teori og empiri fremkommer et grunnlag å vurdere teorienes forklaringskraft utfra. Resultatene som fremkommer i denne studien, er at denne implementeringsprosessens hemmende faktorer er svært sammensatte. Men hovedfunnet må sies å være at de organisasjonsteoretiske teoriene knyttet til det institusjonelle perspektivet, innehar størst forklaringskraft ad denne oppgavens problemstilling.