| dc.description.abstract | ER START SMART? - KONSEKVENSER AV START-AVTALENES GJENNOMFØRING FOR DEN GENERELLE MILITÆRE STABILITETEN I FORHOLDET MELLOM USA OG RUSSLAND OG EN VURDERING AV RUSTNINGSKONTROLLENS ROLLE I EN NY TID
Er START smart? Ved å forsøke å belyse hvilke konsekvenser en gjennomføring av START-avtalene kan antas å ha for det generelle militære stabilitetsforholdet mellom USA og Russland, og i forlengelsen av dette, å forsøke å si noe om (den strategiske kjernefysiske) rustningskontrollens rolle i en ny tid med endrede omgivelser, søker denne undersøkelsen & nærme seg et svar på dette spørsmålet. START-avtalene blir med andre ord til en viss grad både studieobjekt og illustrasjon.
PA et generelt nivå dreier altså undersøkelsen seg om å "evaluere" et konkret rustningskontrollopplegg i lys av det som i de fleste tilfeller blir ansett for å være den helt sentrale mAlsettingen for rustningskontroll: Å redusere faren for krig og væpnet konflikt gjennom å styrke den militære stabiliteten i forholdet mellom et gitt sett av aktører.
Det teoretiske utgangspunktet for dette arbeidet, og undersøkelsene primære fokus, vil være den "tradisjonelle" tilnærmingen til forholdet mellom rustningskontroll og militær stabilitet. Her er det rustningskontrollens konsekvenser for forholdet mellom aktørenes våpenstrukturer, som blir betraktet som den sentralt definerende faktor for omfanget av de ulike former for militær stabilitet i forholdet mellom aktørene, herunder avskrekking krise- opprustningsstabilitet. Samtidig er det et hovedpoeng i undersøkelsen å bevege seg utover den "tradisjonelle" tilnærmingen til forholdet mellom rustningskontroll og militær stabilitet. Ved å innføre begrepet generell militær stabilitet", der formålet er å presisere at det militære stabilitetsforholdet mellom et gitt sett av aktører består av flere dimensjoner utover den rent våpenmessige, søker undersøkelsen også å sette START-avtalene inn i en bredere kontekst. SpørsmAlet om START-avtalenes konsekvenser for den qenerelle militære stabiliteten blir dermed behandlet som noe mer enn et rent vapenmessig spørsmål, der det blir et hovedpoeng å også trekke inn andre aspekter ved forholdet mellom aktørene i tillegg til det rent våpenmessige, og der de eventuelle Sammenhengene som eksisterer mellom det rent våpenmessige og andre aspekter ved forholdet mellom aktørene blir gitt en sentral betydning.
Det ovennevnte skaper ikke bare et utgangspunkt for en mer helhetlig tilnærming til spørsmålet om START-avtalenes ulike konsekvenser for det militære stabilitetsforholdet mellom de aktører som står i fokus. Det danner også en forutsetning for å kunne belyse rustningskontrollens rolle mer generelt i en ny tidmed endrede omgivelser, ved at START-avtalene betraktes som en spesiell type rustningskontroll innenfor en bredere kontekst.
Det konkrete utgangspunktet for analysen er en oppsummering og sammenfatning av problemstillingen på modell-form, der det antatte forholdet mellom undersøkelsene variabler er fremstilt. Dette dreier seg om de uavhengige variablene "konkrete
rustningskontrollopplegg'~ (i denne sammenheng START-avtalene), "forholdet mellom aktørenes våpenstrukturer" (omtalt som "våpen variabelen") og "det generelle militærstrategiske, politiske og økonomiske forholdet mellom aktørene" (omtalt som undersøkelsens tre "kontekstvariabler", ved at de beskriver et utvalg av den; bredere kontekst som rustningskontrollen og dens primære nedslagsfelt, det rent våpenmessige aspektet ved forholdet mellom aktørene, eksistererinnenfor). Undersøkelsens avhengige variabel er omtalt som "det generelle militære stabilitetsforholdet mellom aktørene", og er fremstilt i ulike dimensjoner.På bakgrunn av relativt generelle operasjonaliseringer av de ulike variabler, søker analysen ved hjelp av en kvalitativ analysemessig tilnærming å illustrere og underbygge under 0 søkelsens teoretiske poenger gjennom å peke på generelle hovedtrekk og hovedtendenser i det empiriske materialet. Det er k sammenhengenes tilstedeværelse og retning, og ikke deres presise [ styrke, som står i fokus. Hovedformålet er å gi et bredt 0 oversiktsbilde av et til dels omfattende og komplisert problem | område, fremfor å foreta detaljerte empiriske avklaringer. Blant undersøkelsene hovedkonklusjoner er at en gjennomføring av START-avtalene i stor qrad vil kunne antas å medføre en styrking av det militære stabilitetsforholdet mellom de to aktuelle aktører. Samtidig blir det også lagt vekt på at en gjennomføring g av START-avtalene vil kunne antas å ha enkelte potensielle ' negative konsekvenser for de ulike dimensjoner av det generelle militæ stabilitetsforholdet mellom aktørene. I forlengelsen av f dette blir det bl.a. argumentert for at det pfi mange måter & stilles større krav til rustningskontrollen i dag enn tidligere.
Det sistnevnte ved at rustningskontrollen til en viss grad har fått en annen og mer komplisert rolle å spille, der rustnings kontrollene og våpenvariabelens samspill med omgivelsene mA- trekkes inn på en annen måte, og gis større vekt, enn før. | nor |