Eritrea : en utviklingsstat?

Abstract

ERITREA - EN UTVIKLINGSSTAT?

Oppgaven: "Eritrea - en utviklingsstab?" analyserer det eritreiske politiske system i lys av Adrian Leftwich (1995) sin utviklingsstatmodell. Tittelen reflekterer hovedproblemstillingen i oppgaven: Kan Eritrea sies å utføre en utviklingsstab eller eventuelt ha forutsetninger for å bli det? Ut fra problemstillingen kan arbeidet sies å ha to formål. Først og fremst er den ment å være en empirisk studie av det eritreiske politiske system med fokus på systemets betydning for økonomisk utvikling. Den er imidlertid også ment å gå inn i debatten om statens rolle i økonomisk utvikling og regimetypes betydning for økonomisk vekst.

Oppgaven er delt i tre deler: Den første delen legger grunnen for en empirisk studie av Eritrea, gjennom tema, teori og metode.

Først i oppgaven etableres et teoretisk fundament for den empiriske analysen. I teorikapittelet blir det bygget oppunder tesen om at staten er av stor betydning for økonomisk vekst. På dette grunnlaget presenteres Adrian Leftwich sin utviklingsstatmodell som består av seks komponenter. De seks er fellestrekk Leftwich mener å finne ved de politiske systemene i høy-vekst utviklingsland. En studie av Eritrea på bakgrunn av modellen kan dermed sies å være en studie av Eritreas mulighet for økonomisk vekst. I denne delen blir også metodiske aspekter beskrevet og Eritreas land, folk og historie introdusert.

Den andre delen er den empiriske delen av oppgaven. Den beskriver det eritreiske politiske system med bakgrunn i det teoretiske og metodiske fundamentet lagt i den første delen av oppgaven. I sin tur blir Eritreas politiske system satt opp mot de seks komponentene i Leftwich sin modell; "en målbevisst utviklingselite, "relativ autonomi", "et svakt og underordnet sivilt samfunn", "et mektig, kompetent og avskjermet økonomisk byråkrati", "effektiv styring av ikke-statlige økonomiske interesser" og "undertrykkelse, legitimitet og prestasjoner".

Underveis i oppgaven blir det gjort delkonklusjoner om Eritreas politiske system ut fra utviklingsstatmodellen. Den endelige analysen og konklusjon i henhold til problemstillingen blir imidlertid ikke gjort før i del tre. Etter vurdering av de ulike funnene konkluderes det med at Eritrea kan sies å ha mange trekk til felles med en "utviklingsstat". Landets politiske system skiller seg imidlertid fra denne typen stater ved for høy grad av maktsentralisering og autonomi og for lav grad av kapasitet.

I den teoretiske introduksjonen, i del en, ble den teoretiske debatten om statens rolle i økonomisk vekst og forholdet regime - vekst presentert. I den siste delen av oppgaven blir dette temaet tatt opp igjen og belyst gjennom Eritreas politiske system, før hovedtrekkene blir oppsummert til slutt.