| dc.description.abstract | "STYRINGSPROBLEMER I EN DESENTRALISERT OG HETEROGEN INSTITUSJON: FORSØK PÅ OMFORDELING AV RESSURSER VED UNIVERSITETET I OSLO"
I forbindelse med budsjett-innstramningene på begynnelsen av 80-tallet tok rektor ved UiO initiativ til bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Initiativet resulterte i nedsettelse av en rekke ad hoc-utvalg som skulle foreta ressurs- og oppgaveanalyser av diverse enheter ved Universitetet. Disse utvalgene så på ønskeligheten og muligheten av å omfordele stillinger mellom enhetene. De foretok mer eller mindre dyptgående ressursanalyser og sendte sine innstillinger, ofte med en del dissenser, til Kollegiet. Det hele utviklet seg til en langvarig og problematisk beslutningsprosess. Da Kollegiet hadde foretatt den siste behandlingen av innstillingene våren 1988, var det bestemt at Det odontologiske fakultet og Det medisinske fakultet skulle avgi en del stillinger, mens de fagmiljøene som det meste av beslutningsprosessen var sentrert rundt -- miljø ved Det historisk-filosofiske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det juridiske fakultet -- fikk helt ubetydelige endringer i antall stillinger.
Hovedproblemstilling:
Hva kan omfordelingsforsøket ved UiO si oss om styringsproblemer i desentraliserte og heterogene institusjoner? Det ses på hvordan institusjonelle trekk spiller inn på de ulike beslutningssituasjonene .
Kilder og metoder for innsamling og analyse av data:
Oppgaven er en case-studie som bygger på både skriftlige og muntlige kilder. De skriftlige kildene er møteprotokoller, notater og andre saksdokumenter hentet fra UiOs arkiver, samt noen private notater fra enkelte aktører. De muntlige kildene er samtaler med 18 av de mest sentrale aktørene i beslutningsprosessen. Informantsamtalene baserte seg på en fleksibel intervju-guide. Samtalene varte fra 1/2 til 3 timer, med et gjennomsnitt på rundt halvannen time. Samtlige samtaler er tatt opp på bånd og skrevet ut. Anonymitetsproblemet er løst gjennom at det i teksten vises til hva en samlet vurdering av informantsamtalene tilsier, uten at det noen gang refereres til noen bestemt informant. Kildetolkningen er basert på situasjonsanalyse og et rasjonalitetsprinsipp. Gjennom en detaljert beskrivelse av aktørenes problemsituasjoner og omgivelser er det søkt å vise at aktørene handlet adekvat/rasjonelt i forhold til den situasjon de var i.
Teori:
Teorikombinasjonene er ukonvensjonelle og representerer ingen utprøvd innfallsvinkel til å analysere problematiske beslutningsprosesser. Mye av inspirasjonen er hentet fra Jon Elsters senere arbeider, hvor mekanismeavdekking, rasjonalitetsbegrensninger, sosiale normer og studiet av institusjonelle fordelinger av knappe goder, kalt Local Justice, er stikkord. Idet det ikke finnes noen helhetlig teori som er egnet for en samfunnsvitenskapelig case-studie med mekanismeavdekking som mål, har oppgaven intet helhetlig teoretisk utgangspunkt. V.h.a to idealmodeller -- det perfekte og det perverterte meritokrati -- er det imidlertid søkt å gi de ulike teoretiske innfallsvinklene en felles ramme. I denne rammen er forskningssosiologi, spillteori, organisasjonsteori og normativ teori "vevd sammen til et reflekterende teppe" av muligheter for hvordan ulike mekanismer og prinsipper kan og bør spille inn på omfordelingsprosesser ved et universitet. Drøftingen munner her ut i en forventning om at det vil være problematisk å fordele stillinger rettferdig p.g.a. en rekke rasjonalitetsbegrensninger i de institusjonelle føringene.
Viktigste analyseresultater:
Bakgrunnen for omfordelingsforsøket var todelt: rette på skjevfordelinger og få UiO ut på banen. Fordelingsprinsipper ser ut til å ha hatt en minimal betydning i prosessen. Maktkonstellasjonene forhindret at fordelingen ble foretatt ut fra prinsipper. De ressurssterke brukte sin situasjon til å unngå a gi fra seg ressurser.
Sammensetningen av ad hoc-gruppene for ressursanalyser medførte at flertallet i de fleste utvalgene hadde interesse av å omfordele så lite som mulig. To av utvalgene (odontologi og medisin) måtte imidlertid ta hensyn til temmelig klare pålegg om omfordelinger fra de politiske myndigheter, og disse utvalgene anbefalte ikke ubetydelige omfordelinger -- anbefalinger som også ble tatt til følge.
I en del beslutningssituasjoner i de sentrale organene var det en tilsynelatende konsensus om status quo. Enstemmige vedtak ser her ut til å dekke over at et mindretall ville være tjent med omfordelinger, men ikke hadde noen mulighet til å danne noen vinnende koalisjon, og unnlot å markere dissens for ikke å bli stemplet som sære interesseryttere.
I andre tilfelle ble det fattet enstemmige vedtak om tiltak som støttet opp om omfordelings-initiativet. Den tilsynelatende enigheten ser her ut til å kunne tilskrives at ledelsen satt med utredningskapasiteten, at eventuelle motargumenter til de fremlagte forslag ikke ble oppfattet som legitime, samt at vedtakene dels ble oppfattet som harmløse. I noen tilfelle er det muligens også snakk om mer innfløkte kompromisser.
Markert konflikt forekommer i de situasjoner hvor det er mulig å kamuflere sine interesser bak "uangripelige" motargumenter, samt ved konkrete forslag om omfordelinger. I motsetning til de enstemmige vedtakene som støttet opp om omfordelings-initiativet, var det her flertallets preferanser som fikk gjennomslag, hvilket betød "status quo-vedtak", idet et flertall av fakultetene var definert som mulige avgivere av ressurser.
Oppgavens avslutningskapittel tar for seg hvordan analysen kan bidra til en utdypet forståelse av styringsproblemer i desentraliserte og heterogene institusjoner ved å være ledd i teoribygging. Det skisseres fire faktorer som tilsammen gir desentraliserte og heterogene institusjoner et svært begrenset styringspotensial: (1) Delegert beslutningsmyndighet kan brukes av subenhetene til å binde opp ressurser og motarbeide styringsforsøk fra sentralt hold. (2) Faglig autonomi (ekspertisebyråkrati) kan brukes til å produsere mer eller mindre vikarierende argumenter for bevaring av status quo -- argumenter som ledelsen ikke har noen mulighet til å tilbakevise eller se bort fra. (3) Representativt styre kan innebære manglende evne til å ta beslutninger i kontroversielle spørsmål, og dermed bidra til bevaring av status quo. (4) I en heterogen institusjon vil konfliktpotensialet kunne være spesielt høyt p.g.a. manglende samhold og forståelse mellom grunnenhetene.
Analysen ses her også i sammenheng med den såkalte Garbage Can modellen, og det påpekes at kombinasjonen av spillteori og organisasjonsteori har vist seg å kunne nyansere enkelte utsagn om beslutningsaktivitet som denne modellen har gitt opphav til: selv i en beslutningsprosess som fremstår som såpass innfløkt og kompleks som omfordelingsforsøkene ved UiO, kan det spores meget klare sammenhenger mellom aktørenes intensjoner, de enkelte beslutninger og utfallet av prosessen.
Avslutningsvis ses den beskrivende og den normative analysen i sammenheng og det påpekes at fordeling ut fra behov -- som ut fra den normative analysen ses som det berettigede fordelingsprinsipp -- lett fører til uheldige motivasjonseffekter, og mulighetene for mer pragmatiske fordelingsordninger drøftes. | nor |