Omorganisering av Folloklinikken Psykiatriske Senter : en prosess preget av bevisst styring eller kulturell motstand

Abstract

OMORGANISERING AV FOLLOKLINIKKEN PSYKIATRISKE SENTER. EN PROSESS PREGET AV BEVISST STYRING ELLER KULTURELL MOTSTAND?

I denne oppgaven setter jeg fokus på en spesiell institusjon innenfor psykisk helsevern, Folloklinikken Psykiatriske Senter. Jeg analyserer to ulike reorganiseringsprosesser på 80-tallet, som var med på å forme den organisasjonsstrukturen klinikken i dag har. Før endringene var det en felles avdeling for barne- og ungdomspsykiatri og voksenpsykiatri (allpsykiatri) hvor familietenkning sto sentralt. Klinikken var en liten, og i stor grad en faglig selvstyrt klinikk, uten noen særlig formell organisasjonstruktur. Reorganiseringen besto av; (i) en beslutningsprosess om en faglig avdelingsoppdeling av voksenpsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien, (ii) en beslutningsprosess om en ny styringsmodell. Drøftingen gikk på hva som skjedde i selve beslutningsprosessene og hvilke effekter reorganiseringene kunne ha ut fra et rasjoneltinstrumentelt perspektiv og et naturlig organisasjonsperspektiv.

Det var særlig to forhold til reorganiseringens beslutningsprosess som var gjenstand for analyse; (i) aktiviseringen eller deltakelsesaspektet knyttet til prosessen og (ii) innholdsaspektet knyttet til prosessen Både en hierarkisk variant og en forhandlingsvariant av det rasjonelle-instrumentelle Perspektivet dannet rammen om analysen av aktiviseringen og defineringen.

Hovedfunnet etter analysen av den faglige spesialiserwsprosessen,var at den i stor grad var preget av kulturelle trekk. Det eksisterte mgen overordnet styring av deltakelsen i og organiseringen av reorganiseringen. Prosessen ble på en måte styrt fra "gulvet", og var stekt preget av konflikter. Beslutningsprosessen kan videre sees på som en "naturlig" utviklingsprosess, hvor faktorer som organisasjonens størrelse og andre omgivelsesfaktorer ble avgjørende for vedtaket. Effektene derimot kan i større grad forklares ut fra det rasjonelle-instrumentelle perspektivet. Det vil si at endringen i organisasjonsstrukturen førte til en endring i den faktiske organisasjonsatferden.

Hovedfunnet etter analysen av den nye styringsstrukturen, nærmere bestemt opprettelsen av et nytt administrativt nivå, var først og fremst preget av en rasjonellinstrumentell aktiviserings- og defineringsprosess. Deltakelsen i og organiseringen av reorganiseringen hadde sterke elementer av stram styring og var preget av regulering helt fra starten. Samtidig påviste analysen også elementer av konflikt, forhandling noe som knyttes til forhandlingsvarianten. Ulike parter søkte hele tiden å få gjennomslag for sine tanker, tanker som var knyttet til deres egne verdier og normer. Dette viser at analysen fanger også opp elementer som var i tråd med kulturperspektivet. Når det gjelder effektene av denne administrative prosessen, var ikke den i så stor grad instrumentell som den første beslutningsprosessen. Analysen avslørte flere uintenderte effekter.