Abstract
Et viktig problem i demokratisk politisk teori er spenningen mellom dimensjonene interessehevding og styringskapasitet. Denne oppgaven tar for seg interessehevdingsdimensjonen ved å se på YS-Stats muligheter for å medvirke når beslutninger fattes i det norske sentraladministartive politiske system. Oppgaven legger til grunn et organisasjonsteoretisk rammeverk forankret i statsvitenskapen. Den belyser organisasjonsformene som eksisterer i relasjonen mellom stat og YS-S, med fokus på organiseringen av deltakere, problemer løsninger og beslutningsmuligheter i beslutningsprosessen. Dette gjøres ut fra et hierarkisk perspektiv, et forhandlingsperspektiv og et kulturperspektiv. Videre analyseres det hvordan trekk ved organiseringen får betydning for YS-S sin mulighet for innflytelse.